Annonse
00:00 - 16. november 2018

Grenser for grenseforsvaret

Annonse

Utviklingen har løpt fra regelverket for den militære etterretningen. For det første er det blitt mulig å overvåke alle hele tiden. For det andre er truslene blitt digitale. Fienden trenger ikke lenger reise hit. Derfor har regjeringen sendt en ny lov om e-tjenesten på høring.

«En utfordring har vært å formulere innhentingsforbudet på en måte som er mer treffende gitt dagens trusselbilde og teknologiske forutsetninger», skriver Forsvarsdepartementet. Med «innhentingsforbudet» sikter de til det etablerte skillet mellom militær etterretning og Politiets sikkerhetstjeneste: Militæret skal bare overvåke utlendinger. Dette er nå blitt utfordrende. Løsningen: «Departementet foreslår at det bare er informasjonsinnhenting med overvåkingshensikt som rammes av innhentingsforbudet.»

Løsningen er språklig: Å samle all kommunikasjon i databaser er fra nå av ikke overvåkning. Overvåkning oppstår når noen søker. Å redigere ordboken er nødvendig fordi å gi e-tjenesten et «digitalt grenseforsvar», et bibliotek som skal arkivere alle data som krysser landegrensene per fiberkabel. Det betyr store andeler av nordmenns data.

E-tjenesten søker i databasen basert på mistanke til en person, en organisasjon, eller en modus, et mønster. Om tjenesten får domstolens godkjenning til et personsøk, gjelder det «to ledd ut», altså den mistenkte, alle den mistenkte kommuniserer med, og alle som disse igjen kommuniserer med. Det blir avgjørende å følge med på at dette kun brukes til formål som er avgjørende for nasjonens sikkerhet. Men kjennelsene blir hemmelige for offentligheten. Loven må åpne for betydelig mer innsyn enn utkastet legger opp til.

Denne uken skrev kontrollorganet for etterretningen (EOS-utvalget) en felles uttalelse med kollegene fra Belgia, Nederland, Sveits og Danmark. De er bekymret for lovløshet mellom landene. Landene omgår sitt innhentingsforbud ved å utveksle data med allierte, der vedkommende per definisjon er en utlending. For Norge har det vært ønskelig å ha noe å tilby i denne handelen.

Den som er villig til å ofre viktige friheter for å kjøpe seg litt sikkerhet, fortjener hverken frihet eller sikkerhet, skrev Benjamin Franklin. Hverdagen vår foregår på de globale fiberkablene. Reguleringene må også søke det globale. Som et lite og åpent land burde Norge gått i front for felles begrensninger. I stedet vil regjeringen følge stormaktenes rustningskappløp i kyberkrigen. Det er historieløst. I det lange løp er masseovervåkning en like stor trussel som de farene den skal forhindre.

SI

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt