Annonse
00:00 - 30. november 2018

Forestillingen om at fellesskapene kollapser, kan bli en selvoppfyllende profeti, skriver Sten Inge Jørgensen.

Troen på kollaps kan bli en selvoppfyllende profeti, skriver Sten Inge Jørgensen.

Annonse

Noen parallelle utviklingstrekk kan vanskelig sees uavhengig av hverandre. Det vestlige fellesskapet, møysommelig bygget opp etter andre verdenskrig, splittes nå mellom USA og Europa. På vårt eget kontinent har drømmen om et forent Europa etter murens fall blitt grumset til av økt konfliktnivå mellom landene. Samtidig, internt i omtrent hvert eneste vestlige land, ser vi økt mistillit eller polarisering mellom ulike samfunnsgrupper.

Alle disse tre forvitringstrekkene gjelder fellesskap som strekker seg ut over kjernefamilier eller blodsbånd. Vi befinner oss i universet av «forestilte fellesskap», for å bruke begrepet til sosialantropologen og statsviteren Benedict Anderson. Disse fellesskapenes overlevelse betinges av at deltagerne opplever å ha stor grad av felles interesser, og at fordelene ved å holde sammen vurderes som mer tungtveiende enn ulempene.

Følgelig kan man spørre: Er det faktisk slik at folks verdier, preferanser og politiske posisjoner fjerner seg fra hverandre, både internt i land, innad i Europa, og mellom Europa og USA? Eller kan det tenkes at folk bare innbiller seg at de står lenger fra hverandre enn før?

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt