Aktuelt

– Fjern nemndene

Ingen andre enn kvinnen selv bør ta avgjørelsen om abort før uke 18, sier lege Tilde Broch Østborg.

– I kronikken «Hva jeg ikke ville vite om barnet jeg bærer på» argumenterer du for å erstatte dagens abortnemder med et slags abortråd. Hvordan vil et slikt abortråd fungere forskjellig fra nemnd?

– Jeg ser for meg en team som kan gi tverrfaglig veiledning til kvinner som søker om svangerskapsavbrudd etter uke 12. Slik det er i dag, består nemnden alltid av gynekolog og en lege som ikke jobber i avdelingen. Jeg tror det kan være behov for råd fra blant annet sosionom og fostermedisiner, kanskje også barnelege eller spesialist i habilitering. Jeg tror ikke alle faggrupper trenger å involveres i alle typer saker, informasjonen må være tilpasset situasjonen. Videre må teamet være frikoblet fra selve avgjørelsen om svangerskapsavbrudd. Slik jeg skrev i kronikken; i dag kan informasjonen som gis være farget av kvinnens frykt for avslag. Det kan være informasjon hun går glipp av om hun opplever situasjonen som vanskelig. Jeg tror ikke noen er bedre rustet til å ta avgjørelsen om svangerskapsavbrudd enn kvinnen, gitt at hun får tilstrekkelig råd, tid og veiledning.

– Ønsker du ingen grenser for selvbestemmelse før uke 18?

– Mitt standpunkt per i dag er at jeg er for selvbestemt abort inntil uke 18 slik det er i Sverige, men at kvinnen må få mer tilpasset veiledning. Dette må kompletteres med en endring av bioteknologiloven slik at en reduserer risikoen for at alvorlig sykdom oppdages sent. Fosteret har et gradert rettsvern, og for kompliserte saker i langtkomment svangerskap kan kanskje en nemndliknende institusjon ha en rolle. Men før det må vi ha tillit til at kvinnen kan ta avgjørelsen selv.

– Tidlig ultralyd kan forhindre senaborter?

– Ja, jeg tror tidligere diagnostikk vil redusere forekomsten av senaborter. Men det er også essensielt at kvinnen har tilstrekkelig informasjon før diagnostikk. At hun vet hva hun kan få vite, og at det er helt frivillig å få tilgang på denne informasjonen.

Noen tror kanskje de kan få vite alt. På den andre siden tror noen at de bare skal kikke på babyen og at alt er bra.

Nå er det mange som oppfatter den første ultralyden i uke 18 som obligatorisk, noe den faktisk ikke er. Mange kvinner møter med store forventninger i begge retninger. Noen tror kanskje de kan få vite alt. På den andre siden tror noen at de bare skal kikke på babyen og at alt er bra. Men i tillegg til å sette termin og vurdere morkake, ser man jo etter avvik. Kvinnen kan bli konfrontert med informasjon, bekymringer og valg hun kanskje ikke så for seg. Det er viktig å være innforstått med hvilke problemstillinger som kan dukke opp med informasjonen, og være i posisjon til å velge vekk informasjon.

– Du ville ikke ha inngående fosterdiagnostikk av barnet du bærer, nå i uke 33. Hvilke valg var det du ikke ville ta?

– Nei, jeg ville ikke det. Jeg mener ikke at mitt standpunkt er moralsk høyverdig, men jeg tror kanskje flere hadde gjort som meg om de hadde fått mer inngående veiledning om hva undersøkelsene innebærer. Jeg ville for eksempel ikke vite om mitt barn får Turners syndrom. Fostre med Turner syndrom har økt risiko for å dø i mors liv, men overlever de fosterlivet har de tilnærmet normale liv. Skulle jeg bruke svangerskapet mitt til å bekymre meg? Jeg kunne kommet med mange andre eksempler på liknende informasjon som for meg personlig ikke ville vært til gagn, snarere tvert i mot. Men der er kvinner forskjellige!

– Når det gjelder tidlig ultralyd, debatteres det om det gir helsegevinst eller ikke. Hvordan ser du det?

– Høyre argumenterer for at det ikke finnes noe helsegevinst, og bruker Kunnskapssenteret sin rapport som kilde. Fagmiljøene mener at det er helsegevinst. Det er vanskelig å regne på, og for eksempel sette en pris på det å unngå flere senaborter. Men det finnes også tilstander som bør påvises tidlig og gjøres noe med, som for eksempel tvilling-tvilling-transfusjonssyndrom (TTTS). Det kan oppstå når tvillinger deler morkake. Delt morkake er lettest å oppdage i første trimester, mens den er vanskeligere å se i andre trimester. Om de deler morkake og det blir oppdaget i første trimester, følges de etter nasjonal veileder opp fra uke 16. I fjor fikk 11 tvillingpar livsnødvendig behandling i utlandet fordi det ble oppdaget i tide. Disse foreldrene og fostrene har en helsegevinst med tidlig ultralyd, selv om Høyre sier noe annet. Men det er klart, det gjelder en liten andel, og det er vanskelig å regne eksakt på gevinsten.

– Men du mener tidlig ultralyd bør prioriteres?

Ja, som et helt valgfritt tilbud. Politikerne har rett og plikt til å diskutere hva vi skal bruke penger på og ikke, men kvinnehelse og svangerskapsomsorg har vært underprioritert lenge. Historiene som har kommet frem i lys av debatten gjør at jeg tror dette er en riktig satsning.

– Inntil for få uker siden ville du ha kjempet med nebb og klør for dagens abortlov, skriver du. Hva har endret seg de siste ukene?

– Grunnen til at jeg ikke ville røre den, er at den var et kompromiss som så ut til å fungere. Men jeg hadde ikke sett alle sakene om senabort, eller hørt alle historiene som har kommet fram de siste ukene. Det er fortellinger om lidelse og skam som har vært gjemt bort, og nå kommer frem i lyset. Skal vi trekke ut noe positivt av denne debatten, er det at vi at har fått en rekke modige mennesker som har valgt å fortelle sin historie. Det er på tide og se på abortloven og bioteknologiloven i lys av det de forteller.

– Hva er det beste som kan komme ut av regjeringsforhandlingene mellom Høyre og KrF, tenker du?

– Det er veldig vanskelig å svare på. Jeg håper selvfølgelig at de finner gode løsninger på problemene jeg har vært inne på, men jeg har ikke så stor tro på det. I stedet kan kanskje opposisjonspartiene bruket rommet som er åpnet til å komme med alternative forslag, som kan svare på problemstillingene som nå har kommet fram.

Mer fra Aktuelt