Dypest sett handler metoo om å plassere skam, skriver Maria Berg Reinertsen.

Onsdag kveld i Tromsø. Sunniva Andreassen, en ung AUF-er, går gatelangs og sleper på en full statsråd, Trond Giske. Hun brant av skam: «Hva hadde jeg gjort. Dette var bare min feil.» Det tok nesten ti år før hun skjønte at det var han, ikke henne, som hadde mest grunn til å skamme seg.

I desember 2017 sendte Andreassen et varsel til Arbeiderpartiet. Der beskriver hun to tilfeller der statsråd Giske skal ha lagt fysisk an på henne, én gang på et nashspiel etter AUF-landsmøtet i 2008, én gang i Tromsø våren 2009. Varslet er gjengitt i Arbeiderpartiet. Alle skal ned, VG-journalistene Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgårds bok om de siste turbulente årene i Ap. Historien stikker seg ut, for stort sett er boken en lesefest nesten for god til å være sakprosa. Rivaliseringen og den hysteriske valgkampen føles som en krysning mellom tv-serien The Borgias og det legendariske satireprogrammet Hallo i uken.

Maktkampen er spektakulær, men varslene akkurat det motsatte. Det er trivielle, helt etter boken ti-av-dem-på-dusinet-trakasseringsopplevelser som her skildres.