Samtid

– Det er ikke sosialistisk å delta i en pride-demonstrasjon

Venstresiden bruker for mye tid på identitetspolitikk, mener den profilerte svenske feministen Nina Björk: Det snakkes for mye om Halloween-kostymer, og for lite om kapitalismen.

– Kapitalismen vil inte ha hemmafruar, sa forfatter Nina Björk til spredt latter og applaus fra salen.

Forfatteren gjestet onsdag et fullstappet Folkets Hus i Oslo for å snakke for forholdet mellom klassekamp og identitetskamp, i regi av alliansen For velferdsstaten.

«Identiteter i alle land, foren dere?» spurte konferansen syrlig.

For det som umiddelbart kunne høres ut som et forsvar for den liberale feminismen fra Björk, var snarere et angrep rettet mot store deler av publikum – den norske venstresiden.

Det endelige stikket.

– Kapitalismen vil at kvinner skal jobbe. For alt det kvinner tradisjonelt har syslet med, som barnepass og matlaging, det har i det kapitalistiske systemet blitt til varer. Og det er mye bedre for kapitalismen, at disse oppgavene blir en del av markedet enn at kvinnene gjør det gratis hjemme, uten gevinst. Så kapitalismen er ikke interessert i å skape noe patriarkat. Venstresiden må slutte å si at årsaken til sexisme, rasisme og det heteronormative er kapitalismen, fortsatte Björk.

Ifølge forfatteren er ikke verdispørsmål om kjønn, etnisitet og legning reelle klassespørsmål.

– Jeg sier ikke at kampen for feminismen eller transbevegelsen ikke er viktige kamper som er verdt å kjempe for, men det er andre kamper, det er liberale kamper. Og det liberale vil ikke endre samfunnet fra grunnen av. Derfor er heller ikke disse verdikampene en trussel mot kapitalismen, sa Björk, før hun kom med det endelige stikket:

– Det er ikke sosialistisk å delta i en pride-demonstrasjon. 

For snill venstreside. Men hvorfor er det så skadelig for den radikale venstresiden å snakke om Siv Jensens indianerkostyme? Etter både innledning og påfølgende paneldebatt var vi fortsatt litt i stuss, og ble med Björk ut på en kjapp røyk i pausen.

– Helt konkret: Bruker venstresiden for mye tid på identitetspolitikk?

– Joooo.

– Ja?

– For meg som ser bevegelsen utenfra, i tillegg til hvordan høyresiden ser på venstresiden, så er det et uttrykkelig fokus på identitetspolitikk, ja. Om man skal møte høyrepopulismen, må man bruke mer tid på å forstå hva kapitalismen er, og man må bygge en identitet rundt det å være arbeider. Venstresiden må kalle folk for arbeidere, slik at man får en annen og mer strukturell motsetning enn den som skapes i dag: At det ikke er antirasister mot rasister, men sosialister mot konservative.

– Men er ikke omfavnelsen av disse liberale verdiene, og minoriteters kamp mot diskriminering, med på å skape en bredere og mer samlet venstreside?

– Faren er at man går bort ifra at venstresiden er sosialistisk. Man glemmer de materielle, strukturelle forutsetningene, og at klasse har en særstilling sammenlignet med andre undertrykkelsesmekanismer, som hudfarge for eksempel.

– Så identitetspolitikk begrenser klasseperspektivet til venstresiden?

«Vi er inte så gale i Sverige som ni tror.»

– Venstresiden må ha marxismen og sosialismen i blodomløpet. I dag er den for snill og liberal-humanistisk. Den sløser bort for mye tid på å diskutere språk og normer: Hvordan du prater, og hva du har på deg på halloween.

I boken Lyckliga i alla sina dagar fra 2012 skriver du: «Hva gjør vi når vi er blitt ett med arbeidet vårt, når vi bærer det i oss selv når vi har sluttet for dagen?» Er dette fortsatt relevant i dag?

– Jeg synes fortsatt dette er en riktig beskrivelse. Det finnes materielle interesser for arbeiderklassen, som lønn, men det finnes også sjelelige interesser, eksistensielle interesser. Hva slags liv vil vi leve? Mange går seg vill i hva politikk i bunn og grunn handler om, som er å leve gode liv.

– I tråd med dette tar du til orde for at feminismen må jobbe for at mødre får mer hjemmetid med barna. Er ikke det klassisk forskjellsfeminisme?

– Det hadde det vært hvis jeg mente at bare kvinner skal være hjemme, men jeg mener jo det samme om menn og fedre. Det er ikke slik at samfunnet er feministisk fremgangsrikt så fort vi kvinner blir mer som menn. Feminismen må ikke ha det mannlige livet som forbilde.

Pausen er over og Björk sier takk for praten. Idet hun stumper røyken, blir hun grepet tak i av en mannlig publikummer.

– Jeg må bare få si, fantastisk innlegg! Har du fått mye juling for dette i Sverige, eller?

– Juling? Som i bank? Nej då. Vi är inte så galna i Sverige som ni tror.

Mer fra Samtid