Annonse
08:27 - 14. november 2018

– Bare latskap, eventuelt ren neglekt

Det holder ikke å vise til listen over godkjente tidsskrifter. Forskere må selv ta ansvar for hvor de sender forskningen sin, mener professorene Henrik Urdal og Kristian Gundersen.

Vil verne kvalitetssikringen: Både direktør Henrik Urdal ved Fredsforskningsinstituttet Prio (t.v.) og biologiprofessor Kristian Gundersen advarer mot politikken som skal gjøre forskning mer tilgjengelig. Foto: Prio og Ellen Lande Gossner
Annonse

– Forskere kan ikke unndra seg ansvaret for å undersøke hva slags kanaler de publiserer i.

Det sier Henrik Urdal, direktør ved Fredsforskningsinstituttet Prio, og tidligere redaktør for Journal of Peace Research, det kanskje mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet med base i Norge. Forrige uke avdekket Morgenbladet at det norske «tellekantsystemet» godkjenner mer enn 60 tidsskrifter som er klassifisert som røvertidsskrifter (predatory journals) i en svarteliste hos selskapet Cabells Scholarly Analytics. Her henviste flere til det norske Kanalregisteret som en garantist for at tidsskriftene var gode nok. 

Urdal sier imidlertid det er «skjødesløst» av forskere ikke selv å undersøke kvaliteten på publikasjonene man velger å benytte.

– Det overrasker meg hvor lett man tar på det, sier Urdal, som mener kriteriene til Cabells peker på helt grunnleggende ting som må være på plass i et tidsskrift som vil bli tatt seriøst.

– En ting er juniorforskere, men veletablerte forskere må kunne undersøke selv. Det finnes mange kilder man kan bruke for å finne informasjon om tidsskrifter man vurderer å bruke, og det er fullt mulig å se hva som er de beste tidsskriftene i egen disiplin. Å ikke sjekke, er bare latskap, eventuelt ren neglekt, sier Urdal.

Også biologiprofessor Kristian Gundersen reagerer på forskernes forklaring.

– Det er en del av jobben som forsker å vite hvor man skal publisere, sier han.

Hierarkier trengs. Både Kristian Gundersen og Prio-direktør Urdal er blant de sterkeste stemmene i et pågående forskeropprør mot myndighetenes plan om å tvinge norske forskere til å publisere i tidsskrifter hvor artiklene er tilgjengelige for alle (open access) fra 2020. Urdal hevder den såkalte Plan S innebærer at de fremste forskerne straffes ved at de må publisere sin beste forskning i ubetydelige tidsskrifter. Toppforskere som satser på å få forskningen sin inn i abonnementsbaserte fyrtårn som Nature, Science, Lancet eller Cell fortviler, og nobelprisvinner Edvard Moser har sagt Plan S er «det verste forskningspolitiske utspillet» han har sett. Han advarer mot «fatale konsekvenser».

Urdal reagerer ikke minst på at en så dramatisk endring er blitt avgjort uten høring eller konsekvensutredning. Han har derfor vært med på å ta initiativ til en 50 sider lang rapport om mulige konsekvenser av Plan S, skrevet av forskere ved Prio og Universitetet i Oslo.

Morgenbladets artikkel viser hvor viktig det er å bevare kvalitetshierarkiene i forskningssystemet, mener Urdal. I kjølvannet av Plan S har nemlig flere, deriblant Oslomet-rektor Curt Rice, tatt til orde for å skrote dagens ordning hvor de godkjente tidsskriftene er inndelt i to nivåer, der det høyeste, nivå 2, er forbeholdt de mest betydelige og kvalitetskrevende tidsskriftene.

– Vi trenger hjelpemidler til å skille mellom gode og dårlige kanaler. Man kan diskutere om todelingssystemet vi har i dag, er bra nok, men det å mene at denne typen informasjon ikke er viktig for å orientere seg over hvor man skal publisere, det synes jeg bare er merkelig, sier Urdal.

Selv om man ikke kan si at alle artikler som publiseres i de antatt beste tidsskriftene er gode, tror han de i gjennomsnitt er bedre enn gjennomsnittsartikkelen i et lavt rangert tidsskrift.

– Det er forskjeller mellom tidsskriftene. Man angriper nå et kvalitetssikringssystem som har vært basisen for norsk forskningspolitikk i mange år, sier Urdal

I møte med vrimmelen av tidsskrifter, bør forskere lytte til ordtaket fra Groucho Marx, mener Urdal: Ikke bli med i en klubb som ønsker å ha deg som medlem.

– De tidsskriftene som jakter på forfattere, har gjennomgående en finansieringsmodell som er problematisk.

Slår bena under kvaliteten. Ifølge Prio-direktøren peker fremveksten av useriøse tidsskrifter tilbake mot grunnleggende problemer med finansieringsmodellen for tidsskrifter med åpen tilgang, der forskningsinstitusjonene betaler for å få publisere enkeltartikler heller enn å betale abonnementer. I dette systemet er incentivene for å fremme kvalitet svakere, mener han.

At forskning blir gjort tilgjengelig, er selvfølgelig viktig, sier Urdal, og han er kritisk til profittmarginene hos de mektige akademiske forlagene, som Elsevier. Men ved å tvinge frem en overgang til åpne tidsskrifter allerede i 2020, risikerer man å ødelegge fagfellesskap som er bygd opp over lang tid. 

Ambisjonen med Plan S er å presse etablerte tidsskrifter til skifte forretningsmodell, men Urdal anser dette som helt urealistisk på så kort tid.

– For å oppnå et mål som alle er enige om, så velger man nå en ordning som kan slå bena under det vitenskapelige kvalitetssikringssystemet som er bygd opp over lang tid. Det er en dårlig idé, gitt hva vi nå står ovenfor i verden, sier Urdal.

– I en situasjon der det er økende press mot, og en relativisering av sannhet og objektivitet er det desto viktigere at vi verner om institusjonene som er kjent for å stå for høykvalitets informasjon.

På hodet. – Jeg synes de forskerne som er intervjuet her, snur saken helt på hodet, sier biologiprofessor Kristian Gundersen, med henvisning til at flere av forskerne Morgenbladet konfronterte, forklarer seg med at tidsskriftene var på listen over «godkjente» publiseringskanaler i tellekantsystemet.

– Man er forpliktet til å undersøke selv. Dette registeret er ment å reflektere forskere, ikke motsatt, som en «top-down»-autoritet, sier Gundersen.

«Hvis vi ikke kan stole på systemet vårt, så vet ikke jeg», uttalte for eksempel en av forskerne som ble intervjuet.

– Da krever han at andre skal ta ansvaret. Det er også veldig rart når en annen snakker om å sende inn forskning for å «teste ut» tidsskrifter. Selv betrakter jeg forskningen min som så verdifull at jeg velger tidsskrift med omhu. Jeg skjønner ikke at profesjonelle forskere kan tenke slik som det fremkommer i intervjuene.

Frykter for friheten. Gundersen er svært skeptisk til tanken på at forskere skal måtte lene seg på et sentralt register over godtatte tidsskrifter. I siste instans vil dette gå ut over den akademiske friheten, mener han.

– Det blir veldig betenkelig hvis Forskningsrådet eller staten eller EU skal sitte og bestemme hva som er akseptable tidsskrifter og ikke. Det vil medføre en farlig reduksjon av ytringsmangfoldet. Det kan fort bli slik at godkjenningen også innebærer en politisk eller «etisk» vurdering. Hvis et tidsskrift som publiserer noe om homofile eller om feminisme som noen er uenig i, skal staten kunne svarteliste det?

Gundersen mener det politiske kravet om en hurtig overgang til open access premierer «søppeltidsskrifter» som prioriterer å pøse ut et stort volum vitenskapelige artikler fremfor å satse på kvalitet.

– Dette er akkurat det motsatte av hva vi trenger.

Det har alltid vært et hierarki av tidsskifter, fremholder Gundersen. Og dette blir bare viktigere å bevare ettersom mengden forskning øker. Han referer et anslag som sier det publiseres 2,5 millioner artikler i året. Den variable kvaliteten gjør det vanskeligere å orientere seg.

– Dette er et mye større problem enn at ikke alle kan sitte hjemme og lese originalartiklene.

Kategoriene nivå 1 og nivå 2 må bevares, mener han.

– Hvis vi først skal ha en slik liste, så må vi ha nivåinndeling. Ellers blir den bare et insentiv til å dele opp forskningen sin i publiserbare biter og til å publisere ufullstendig eller dårlig forskning, sier Kristian Gundersen.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt