Annonse
16:11 - 10. oktober 2018

Slik overbeviser du en klimaskeptiker

Jorden varmes opp. Det er det ingen tvil om lenger, men skeptikerne finnes fortsatt. Hvilken halvfordøyd kunnskap er egentlig i omløp der ute? Og hvordan bør du reagere på den?

Pingviner i fri dressur: Pingviner fotografert i Antarktis i januar i år. Ville vi sett mer is i bildet hvis det ikke var for oss mennesker? Derom strides både de lærde og de ulærde. Foto: Ralph Lee Hopkins / National Geographic / Getty Images
Annonse

I dag er et overveldende flertall av klimaforskere og andre forskere enige om at den globale gjennomsnittstemperaturen kommer til å stige med 2–4 °C i løpet av århundret (ifølge Climate Change 2013: IPCC, 2016). Klimaendringene er et faktum, og menneskene fremskynder dem. Likevel blir forskernes kompetanse og de mange analysene og evalueringene av de gigantiske datamengdene som finnes om klimaendringene, stadig vekk trukket i tvil. 

De færreste tilhører gruppen av dem som rett og slett benekter klimakrisen. De setter prinsipielt et spørsmålstegn ved den globale oppvarmingen. Noen flere er det som betviler at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Og de langt fleste ønsker bare å forstå den kompliserte tematikken bedre; de ønsker å skjelne mellom halvfordøyd kunnskap og dokumentert erkjennelse.

Hvordan bør du reagere når folk med påstått gode motiver trekker klimaendringene i tvil? Hvordan ville forskerne reagere? Og hva er forskernes svar?


1. Klimaendringene skjer

Men dette hevder klimaskeptikeren: Av og til har vi bare noen skikkelig varme somre. Og om vinteren er det noen ganger kaldt, andre ganger isete. Har du kanskje glemt hvor mye snø vi hadde i fjor? Det er bare været. Det finnes ingen klimaendringer. Punktum.

Dette sier klimaforskeren: Vær er atmosfærens tilstand på et gitt sted og tidspunkt. Klima er derimot det gjennomsnittlige været observert over lengre tid, over nærmere 30 år. Det er altså sjelden mulig å fange opp klimaet på bakgrunn av én enkeltstående værhendelse. Men i dag kan vi dokumentere at ekstremtemperaturer ofte også har en sammenheng med klimagasser som pumpes ut i atmosfæren. Vær er fortsatt ikke det samme som klima, men klimaet påvirker været, og det kan dokumenteres.

Observerer vi utviklingen i de globale temperaturene fra januar 1850 til 2017 sett i forhold til middeltallet fra 1850 til 1900, ser vi følgende: Kloden vår har blitt stadig raskere varmere de siste tiårene. Den globale temperaturen både i havet og på land lå i 2017 knapt under rekordtemperaturen fra 2016. De ti varmeste årene som noensinne er registrert, har alle vært etter 2000 ( BAMS: NOAA, 2018). Men det er ikke alt. De siste årene har menneskene også sluppet ut den største mengden av klimagasser sidene målingene begynte. Derfor er menneskene medansvarlige for endringene.

Dette kan du innvende: En del av denne påstanden er korrekt. Det finnes fortsatt varme somrer og kalde vintre. Men det betyr ikke at ingenting er forandret. Observerer vi temperaturene over et lengre tidsrom på et par tiår, vil vi oppdage at temperaturene øker årlig i snitt på grunn av stadig mer klimagasser i atmosfæren. De skjer sakte, men endringene er likevel så signifikante at det ikke er noen tvil om at Jorden varmes opp. Dessuten opplever vi hyppigere ekstremvær, noe vi kan regne ut. Hvor ekstremt været blir? Det er fortsatt uklart.


2. Tegnene på global oppvarming er klare og åpenbare

Men dette hevder klimaskeptikeren: Klimaforskerne er jo ikke engang selv sikre på om Jorden virkelig blir varmere. Forskerne bruker hele tiden vendinger som «tyder på», «sannsynligvis» og «tegn på» i studiene sine. Hva er sannhetsgehalten i det?

Dette sier klimaforskeren: Vitenskapen kjenner ingen uomstøtelig sannhet. Det å være forsker betyr alltid å sette spørsmålstegn ved dokumenterte sannheter, å verifisere, å falsifisere og dermed raffinere erkjennelser. Det hele så uavhengig og transparent som mulig. Én studie alene er i den sammenheng ikke særlig signifikant, selv om den gjennomføres korrekt og metoden og resultatene er testet av uavhengige fagfeller. Fagfellevurdering er selvsagt ingen feilfri prosess, men feilene korrigeres på lengre sikt ettersom flere fagfeller vurderer forskningen – i tråd med god vitenskapelig praksis.

Alt dette er en selvfølge innenfor klimaforskningen. I flere tiår har tusenvis av forskere forsket på klimavariasjoner og på hvordan solens aktivitet, Jordens bane rundt solen, vulkanutbrudd, El Niño-hendelser og lignende henger sammen med dem. Forskningen sammenfattes og systematiseres offentlig, blant annet i rapportene fra FNs klimapanel.

Dette kan du innvende: Vitenskapen beviser ingenting i seg selv, det er heller ikke vitenskapens mål. Forskere samler inn data, datoer og tegn som de kontrollerer og gransker om og om igjen. Samlet sett peker erkjennelsene fra denne prosessen i én tydelig retning: Klimaendringene skjer, og menneskene fremskynder dem dramatisk, blant annet gjennom utslipp av karbondioksid.


3. Naturlovene beviser klimaendringene

Men dette hevder klimaskeptikeren: Jeg hører hva du sier, men det er umulig å holde menneskene ansvarlig for den globale oppvarmingen. Da må du først bevise at CO2-utslippene fremskynder klimaendringene.

Dette sier klimaforskeren: De enestående naturlovene, som hele universet retter seg etter, gir en klinkende klar forklaring på denne prosessen.

Klimaet, som et matematisk sammendrag av værhendelsene, har alltid vært i endring og vil fortsatt være det, til alle tider. Det interessante her er årsakene til disse endringene. Det kalles entropi. Entropien viser en ekstremt sannsynlig retning gjennom «tidens pil» i universet.

Vi vet sånn omtrent hvor mye kull, olje og gass menneskene forbrenner. Dermed kan vi beregne hvor stor del av karbondioksidutslippene menneskene må ta på sin kappe. Økningen i mengden av karbondioksid i atmosfæren registreres presist på en lang rekke målestasjoner over hele kloden; den har økt med nærmere 280 ppm (parts per million) ved industrialiseringens begynnelse til godt over 400 ppm i våre dager. Den observerte årlige økningen samsvarer godt med utslippene menneskene forårsaker når vi tar i betraktning at under halvparten av karbondioksidet vi slipper ut, fanges opp av hav og planter. Siden 1800-tallet har vi visst at karbondioksid absorberer varmestråling og dermed fungerer som en klimagass. Ettersom mengden av karbondioksid har økt, har vi altså forventet en oppvarming. Utviklingen er nøyaktig registrert i dataene fra de mange temperaturmålingene ( Eos, Transactions American Geophysical Union:Showstack, 2013; Earth Syst. Sci.Data:Quéré et al., 2018 & PNAS:Hansen et al., 2006).

Dette kan du innvende: De observerte endringene i klimasystemet lar seg slett ikke forklare uten menneskelig aktivitet, spesielt ikke uten forbrenningen av kull, olje og gass. Denne forbrenningen varmer opp klimaet enda mer og forsterker dermed den naturlige drivhuseffekten. Drivhuseffekten er resultatet av at kortbølget solstråling slipper nærmest uhindret inn i atmosfæren og helt ned til Jordens overflate, hvorpå Jorden sender ut langbølget varmestråling som tas opp av drivhusgassene og forvandles til varme.


4. Dagens klimaendringer er unaturlige

Men dette hevder klimaskeptikeren: I løpet av de 4,6 milliarder årene Jorden har eksistert, har klimaet vært i konstant endring. Store mengder av karbondioksid i atmosfæren har vi også sett før, etter en global oppvarming. Menneskene har ingenting å gjøre med det.

Dette sier klimaforskeren: Det stemmer faktisk at klimaet har forandret seg i løpet av Jordens historie. Bare i løpet av de 650 000 siste årene har vi gjennomgått syv sykluser, der det noen ganger har vært varme perioder, noen ganger kalde. Vi har altså hatt både heteperioder og istider. Årsakene til disse variasjonene har vært solstråling som sakte tiltar i intensitet eller en forskyvning av kontinentene, som klimaforskere for eksempel har målt ved hjelp av borkjerner i havdyp og isbreer.

Målingene konkluderer ikke med at dagens klimaendringer ikke skyldes menneskene. Dessuten har klimaet vært forholdsmessig stabilt de siste årtusenene, i en tid da de menneskelige sivilisasjonene har hatt sin blomstringstid. Dagens globale oppvarming går mye raskere enn tidligere temperaturendringer. Det fører blant annet til at økosystemene ikke lenger klarer å tilpasse seg raskt nok ( Macmillan:Ruddiman, 2001). Sammenligningen med tidligere heteperioder er derfor irrelevant.

Det finnes mange bevis på at det er forbrenningen av kull og råolje som har forårsaket den raske og vedvarende temperaturøkningen forskerne registrerer i dag (se også Nature Geoscience:Le Quéré et al., 2009 & PNAS:Josep Canadell et al., 2007 & NOAA Earth System Research Laboratory).

Dette kan du innvende: Selve kjernen i klimaet er endring. Men det vi har vært vitne til de siste par tiårene, er unaturlig. Hovedårsaken til oppvarmingen er den økende mengden av klimagasser i atmosfæren. Den økende forekomsten av karbondioksid skyldes imidlertid forbrenningen av fossilt brensel. Og den er det menneskene som er ansvarlig for.


5. Vulkanene er ubetydelige i CO2-sammenheng

Men dette hevder klimaskeptikeren: Selv om det er menneskene som øker CO2-mengden i atmosfæren, må vi ikke glemme vulkanene. Hvert år slynger de jo mer karbondioksid opp i luften enn hele menneskeheten til sammen.

Dette sier klimaforskeren: Ser vi på registreringene fra CO2-målestasjonene over hele verden, holder ikke denne påstanden vann. Hadde det vært sånn, ville utbruddene gitt sterke utslag i disse analysene. Og det er ikke tilfellet. Analysene dokumenterer at de økte CO2-utslippene skyldes menneskelig aktivitet (Transactions American Geophysical Union:Gerlach, 2011; CDIAC:Burton et al., 2013).

Dette kan du innvende: Det er feil. Det motsatte er tilfellet. Det finnes ingen målinger som dokumenterer at vulkanutbrudd har en sånn effekt. Utbruddene gir ikke engang utslag i svingninger i de presise målingene fra de siste tiårene.


6. Karbondioksid er verstingen blant klimagassene

Men dette hevder klimaskeptikeren: Hele tiden snakker vi om karbondioksid. Men hva med metan? Hva med dinitrogenoksid? Eller vanndamp? Disse naturlige klimagassene påvirker jo også klimaet. Er de også menneskeskapt, kanskje?

Dette sier klimaforskeren: Atmosfæren inneholder en naturlig andel av klimagasser som fanger opp varmestrålingen fra solen, og leder den videre både ned mot Jordens overflate og ut i verdensrommet. Hadde det ikke vært for det, ville kloden vår være dekket av is. Her finner vi vanndamp, karbondioksid, metan (CH4), dinitrogenoksid (N2O) og ozon (O3). Disse gassene sørger for den naturlige drivhuseffekten, der vanndamp er utslagsgivende. Cirka to tredjedeler av årsaken til at Jorden har vært beboelig i flere millioner år, må tilskrives vanndampen.

Med den menneskeskapte drivhuseffekten forholder det seg annerledes. Kyoto-protokollen nevner seks klimagasser som mennesket påvirker klimaet med: karbondioksid, metan og dinitrogenoksid samt tre fluorholdige klimagasser (F-gasser). Her er det karbondioksidet som spiller den avgjørende rollen, ikke vanndampen. Selv om vanndamp kan forsterke oppvarmingen under visse betingelser.

Blant de menneskeskapte klimagassene er det metan som er den skadeligste nest etter karbondioksidet. Denne gassen stammer fra landbruket eller frigjøres når skog brenner ned. Ett enkelt metanmolekyl har en 25 ganger så sterk drivhuseffekt som ett karbondioksidmolekyl, men lever ikke like lenge. Siden midten av 1980-tallet har metanmengden økt over hele verden ( Nature:Bousquet et al., 2006).

Dinitrogenoksid, også kalt lystgass, skal være hele 300 ganger så skadelig for klimaet som karbondioksid. Det finnes imidlertid bare spor av denne gassen i atmosfæren. Dinitrogenoksid slipper blant annet ut i naturen fra den kjemiske industrien og gjennom nitrogenholdig gjødsel fra landbruket.

Dette kan du innvende: Uten den naturlige drivhuseffekten ville livet på Jorden, slik vi kjenner det, vært umulig. Nøkkelordet er vanndamp. Dette gjelder imidlertid ikke for de menneskeskapte klimaendringene: Til nå er karbondioksid den mest avgjørende gassen av alle gassene menneskene sender ut i atmosfæren fra sine industri- og forbrenningsprosesser.


7. Solens effekt er ikke avgjørende

Men dette hevder klimaskeptikeren: Sier du det, du. Men da er det solstrålingen, da. Solen er den avgjørende faktoren når det gjelder klimaendringer. Det blir enkelt forklart varmere eller kaldere avhengig av hvor sterk sola er.

Dette sier klimaforskeren: I utgangspunktet påvirker solen klimaet på Jorden. Og det er faktisk sånn at solens intensitet varierer. Forskere har oppdaget sykluser som varer fra flere tiår til et par tusen år. Men etter hva vi vet i dag, er det bare rundt en tiendedel av dagens globale oppvarming som skyldes solen. Andre påstander lar seg ikke dokumentere (se også Nature Geoscience:Huber & Knutti, 2011 & Journal of Geophysical Research:Benestad & Schmidt, 2009).

Her kommer vi tilbake til den tidligere nevnte drivhuseffekten, som påvirkes av karbondioksid: Mer CO2 i atmosfæren er som en ekstra dyne i senga. Og som en dyne holder kroppen varm, reduserer gassen i atmosfæren varmestrålingen fra Jorden og ut i verdensrommet, slik at det oppstår en forbigående ubalanse. Temperaturen holder seg ikke konstant, men stiger.

Energi-ubalansen vi opplever i dag, oppstår i en periode med lavere solintensitet. Selv om forholdsmessig lite solarenergi har nådd Jordens overflate de siste årene, har kloden blitt varmere. Klimaet påvirkes altså mindre av solvariasjonene enn av klimagassøkningen. Og selv om solstrålingen fortsatt avtar, noe som egentlig skulle få temperaturen på Jorden til å synke, ville det samlet sett ikke på langt nær demme opp for temperaturøkningen ( Atmospheric Chemistry and Physics:Pavle et al., 2018).

Dette kan du innvende: Solstrålingen påvirker klimaet, det er et ubestridt faktum. Men strålingens påvirkning på Jordens temperatur er for lav til å være årsaken til eller løsningen på problemet, noe forskernes modellberegninger viser. Det avgjørende er at det, på grunn av menneskelig aktivitet, er mer energi og dermed mer varme som blir værende i jordens atmosfære.


8. Simuleringer er mangelfulle, men ikke spekulative

Men dette hevder klimaskeptikeren: Forskerne og deres modeller! Hvordan kan de tro at de kan forutse klimaet, når det er vanskelig nok å varsle hvordan været blir om et par dager? Forskerne selger det inn som resultater, men egentlig er det rene spekulasjoner.

Dette sier klimaforskeren: Værmeldinger fungerer annerledes enn klimasimuleringer. Været er kaotisk. For modellbaserte værmeldinger er nøyaktige data om lufttrykket, vindstyrken og temperaturen her og nå enormt viktig. Dette er data som definerer utgangstilstanden. Fra utgangstilstanden regner meteorologene seg trinn for trinn inn i fremtiden. Små endringer i utgangsbetingelsene kan føre til signifikant forskjellige værforhold bare noen dager lenger frem tid.

Den globale klimatilstanden, eller enklere sagt middelværet, bestemmes derimot av randbetingelser. Randbetingelsene er konsentrasjonen av klimagasser eller solens intensitet. Disse fremtidige endringene er ikke nøyaktig kjent, det dreier seg om antakelser. Derfor er ikke klimaforskerne så glade i å snakke om varsler, men heller om projeksjoner. De presenterer ulike sannsynlige scenarier, som endrer seg ettersom hvilke data som legges inn. Er scenariene derfor upålitelige? Nei. For dataene som legges inn, er ikke data som velges vilkårlig. Forekommer mangler? Helt klart. Fremtidige klimagassutslippsmengder kan gi seg forskjellige utslag. Dessuten er det mange fysikalske prosesser vi ikke riktig forstår ennå.

Scenariene kan kanskje avvike fra hverandre på detaljnivå, vi kan heller ikke si noe konkret om det totale omfanget av oppvarmingen – alt annet ville være utroverdig. Men samtlige scenarier peker på det samme: Verden varmes opp, og det har konsekvenser, hyppig styrtregn i noen regioner og ekstrem tørke i andre.

Dette kan du innvende: Metodene har noen fellestrekk, men er ikke de samme. Været varsles, klimaet simuleres. De fleste klimamodellene er basert på naturlovene. Det er ikke modellenes fysikk som er feil, det er rammebetingelsene som er vanskelig å beregne, i og med at de fastsettes av menneskelig adferd. Derfor beregner forskerne ulike scenarier, avhengig av om menneskene for eksempel senker CO2-utslippet drastisk eller bare i mindre grad. Endres betingelsene, endres også konsekvensene det har for klimaet.


9. Vi vil oppleve mer ekstremvær i fremtiden

Men dette hevder klimaskeptikeren: Mer varme, tørke, styrtregn og oversvømmelser. Det høres veldig dramatisk ut. Det er jo ingen som ønsker seg sånne miljøkatastrofer. Men forskerne overdriver farene for å tjene mer penger på jobben de gjør. Og vi vet jo også at enkeltstående tilfeller ikke sier noe som klimaendringene.

Dette sier klimaforskeren: Du mener altså at klimaforskerne konspirerer for egen vinning? At de fabrikkerer drastiske konsekvenser for å få forske videre?

Klimaforskning bedrives imidlertid ikke av et lite, organisert fellesskap. På dette feltet arbeider og forsker tusenvis av forskere fra institutter og forskningsinstitusjoner over hele verden. Noen av dem arbeider med rapportene fra FNs klimapanel; og det gjør de stort sett på ren dugnad for å unngå interessekonflikter. Og for hver rapport er det en ny gruppe forfattere som settes på oppgaven.

Dessuten er det en del av forskningsresultatene som allerede lar seg verifisere i praksis. Det vil si at det er mange forskere som ikke overdriver, men faktisk underdriver enkelte konsekvenser (for eksempel Journal of Geophysical Research:Rampal et al. 2011 & Nature Climate Change: Durack et al. 2014).

Spør bare bøndene i Tyskland om hvor overdrevne advarslene om ekstremvær har vært. Det er oppe og avgjort at klimakrisen medfører mer tørke og hyppigere styrtregn. Klimaforskerne forklarer det med at de høye temperaturene medfører langt mer energi og større mengder av vann i atmosfæren. Jo varmere det blir, jo mer vann kan atmosfæren ta opp. I fremtiden vil vi altså få hyppigere ekstreme tørkeperioder og hetebølger. Samtidig får vi sterkere nedbør og mer ekstreme stormer. Noe som kanskje ikke påpekes fullt så ofte, er at vintrene også kommer til å bli varmere.

Ikke bare den aktuelle situasjonen i Tyskland, men også varmerekordene i Europa, Argentina, Kina og Korea samt tørken i Øst-Afrika skyldtes med stor sannsynlighet klimaendringene, noe aktuelle analyser gir all grunn til å tro. Mindre entydig er situasjonen rundt vinterstormene og de sterke regnskyllene vi så i Storbritannia vinteren 2013 og 2014 ( BAMS: NOAA, 2018).

Om et par år blir det vel kanskje rutine at værvarselet også oppgir om og hvilken påvirkning klimaendringene har på de aktuelle værforholdene ( DIE ZEIT Nr. 32/2018). Det er såkalt ‘attribution science’ som gjør dette mulig. Her spør ikke forskerne om klimakrisen var ansvarlig for en hendelse, men om en værhendelse også hadde kunnet oppstå i en verden uten global oppvarming.

Dette kan du innvende: Du har ikke kommet deg stort videre siden 1990-tallet. Den gangen var det faktisk ikke mulig å trekke paralleller mellom ekstremvær og klimaendringer. I dag er det mulig i enkelte tilfeller. Det klimaforskerne har advart mot, skjer. Og det kan dokumenteres. De har mottatt forskningsmidler til å granske påstander, til å avdekke og utbedre mangler. Resultatene er stort sett som forventet, på enkelte områder enda verre.

(Forresten er det mer penger å hente i forskningsarbeid som motsier de menneskeskapte klimaendringene, enn i dem som bekrefter dem. Fossil-lobbyen støtter nemlig slike studier med skyhøye beløp.)


10. Klimakrisen er ingen konspirasjon, den er en realitet

Men dette hevder klimaskeptikeren: Jeg vil ikke kalle det et komplott, men selv anerkjente forskere setter spørsmålstegn ved sine kollegaers forskningsresultater. Protester tolereres ikke. Uavhengig forskning er noe annet.

Dette sier klimaforskeren: Hvor tar du det fra? Analysene viser at det hersker enighet innenfor klimaforskningen. Ifølge dem bekrefter mer enn 95 prosent av forfatterne i sine vitenskapelige publikasjoner at de menneskeskapte klimaendringene finnes ( Environmental Research Letters:Cook et al., 2016). Analysene støttes av forskningsakademier fra 80 land, i tillegg til flere vitenskapelige organisasjoner.

Samtidig finnes det en lang rekke uløste spørsmål og aktive debatter. Det egentlige spørsmålet er bare hvorvidt den globale oppvarmingen er reell, men sakkyndige representanter innenfor forskning, politikk og samfunnsøkonomi henger seg opp i detaljer.

For å sitere en studie som beskjeftiger seg med disse spørsmålene: «Blant dem som forstår nyansene og de vitenskapelige grunnlagene for de mangeårige klimaprosessene, finnes det så godt som ingen debatt om hvorvidt den globale oppvarmingen er et faktum, eller om hvilken betydning menneskelig aktivitet har for den ( Eos, Transactions American Geophysical Union:Doran & Zimmermann, 2009).

Dette kan du innvende: De fleste tvilere befinner seg blant dem som selv ikke forsker på temaet. Den som iherdig forsøker å utrede årsakene til klimaendringene, tviler ikke på at menneskene er skyld i dem.


 

Copyright ZEIT ONLINE

Oversatt av Merete Franz for GLOBALscandinavia

Annonse