Regjeringsdiskusjonen kan ødelegge KrF, men også Erna Solbergs ettermæle, skriver Aslak Bonde.

Det er fortsatt umulig å forutsi om Kristelig Folkeparti to uker fra nå bestemmer seg for å gjøre Jonas Gahr Støre til ny statsminister, eller om Erna Solberg får fortsette. Etter denne uken er det imidlertid blitt lettere å se hvor dramatisk KrFs linjevalg er. Ikke bare for partiet selv – det risikerer varig splittelse og evig liv under sperregrensen – men også for mange av de andre partiene og topp-politikerne.

Fremst blant dem er statsminister Erna Solberg, som tirsdag ga et oppsiktsvekkende intervju til Dagens Næringsliv. Hun la for dagen et mildt sagt underlig syn på demokrati og parlamentarisme, da hun utvetydig fastslo at Jonas Gahr Støre i fjorårets valg ikke fikk mandat til å bli statsminister.

Det kan høres riktig ut, fordi Ap var valgets store taper, men det har hendt før at valgtapere blir statsministere. I et parlamentarisk system er det den partileder som får uttalt eller stilltiende støtte av flertallet av stortingsrepresentantene, som har mandat til å danne regjering.