Annonse
09:12 - 04. oktober 2018

Mener laksegründers kone ikke burde vært utnevnt til ekspert

Brit Hjeltnes har vært ekspert i 13 VKM-utredninger som angår lakseoppdrett mens hun var gift med en laksegründer. – Uforsvarlig, sier jussprofessor Erik Magnus Boe.

Brit Hjeltnes vektlegger at ektefellens virksomhet i selskapet Marine farms ASA var konsentrert i utlandet, som Hellas, Chile, Skottland og Spania, selv om selskapet var norsk og hovedkontoret lå i Bergen. Foto: Stein Johnsen / Samfoto 
Annonse

Brit Hjeltnes er fagdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet. Hun har i flere år vært ekspert i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som gir forskningsbaserte råd til myndighetene. Samtidig er hun gift med en kjent oppdrettspioner og laksegründer.

Morgenbladet og nettmagasinet Harvest intervjuet sist uke flere eksperter på habilitet. De mener Hjeltnes var inhabil i arbeidet med en viktig VKM-rapport fra 2014 om helseeffekten av fet fisk.

Nå vokser omfanget. En gjennomgang av VKMs arbeid viser at Hjeltnes har vært med på til sammen 13 ekspertuttalelser som gjelder laks og oppdrettsfisk. Den første kom i 2005, den siste i 2017. Hun har ledet flere ad hoc-grupper, og vært leder for VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd.

Ektefellen Bjørn Myrseth har fått æresbevisninger for sin rolle i å bygge opp moderne lakseoppdrett. Fra 1987 til 2013 eide han, eller satt som styreformann i selskaper som drev med lakseoppdrett og lakseprodukter. Han har også hatt en rekke styreverv i næringen, og har et investeringsselskap med registrert formål tilknyttet næringen. Fra 2016 har han også vært involvert i selskapet Stadion laks AS.

Ikke relevant. Brit Hjeltnes mener ekspertuttalelsene hun har deltatt i, ikke er relevant for ektefellens virksomhet.

– Jeg kan ikke se at utfallet av dem påvirker det han driver med, sier hun.

Hjeltnes vektlegger at ektefellens virksomhet i selskapet Marine farms ASA var konsentrert i utlandet, som Hellas, Chile, Skottland og Spania, selv om selskapet var norsk og hovedkontoret lå i Bergen. Hun mener dette er viktig, fordi VKMs uttalelser bare gjelder nasjonalt.

– Du skiller mellom at han har drevet lakseoppdrett internasjonalt, men ikke i Norge?

– Risikovurderingene vil kunne påvirke det norske regelverket, gjennom Mattilsynet.

– Disse 14 VKM-uttalelsene har alle på ulike måter med lakseoppdrett å gjøre. Hvorfor er ikke din ektefelles engasjement relevant for dem?

– Jeg kan ikke se at uttalelsene fra VKM påvirker det han driver med. Det er min beste vurdering.

Deltok lite. Hjeltnes fremholder at hun deltok lite i arbeidet med VKMs rapport fra 2014 om nytteverdi av fet fisk i kostholdet.

– Da jeg kom inn i VKMs hovedkomité høsten 2014, hadde man jobbet med den rapporten i ett år. Jeg satt ikke i arbeidsgruppen som skrev rapporten. Den var på høring i tre faggrupper. Så kom jeg inn på det første møtet, som bare var et orienterende møte. Hvis jeg stilte spørsmål, må det ha vært av nysgjerrighet. Jeg er ikke et ernæringsmenneske, og følte ikke at jeg hadde noe stort faglig grunnlag. Neste møte, i oktober, var et viktig møte der man gikk inn i diskusjoner. Der var jeg ikke. Så kom det siste, avsluttende møtet, fem dager før rapporten. Da var konklusjonen var lagt, sier Hjeltnes.

Hun presiserer at hun formelt var med på å godkjenne rapporten, men mener hennes bidrag var så lite at hun ikke burde stått som medforfatter av rapporten.

– Jeg har ikke skrevet et ord i den rapporten, sier Hjeltnes.

– Rapporten ble vedtatt i den komiteen du satt i. Er det ikke da opp til deg hvor mye du engasjerer deg?

– Jeg hadde ikke en slik fagbakgrunn. Det var ikke naturlig at jeg gikk dypt inn i dette. Jeg satt i hovedkomiteen som leder av faggruppen for helse og velferd.

Liten betydning. Når det gjelder de 12 andre rapportene, mener Hjeltnes de dreier seg om deler av lakseoppdrett der mannen ikke er direkte engasjert, slik som avl, fôring med villfanget fisk, brønnbåter, smolt, slakting, resirkuleringsanlegg for settefisk, ferskvannsoppdrett, transport av fisk, amøbeinfisert gjellesykdom, rensefisk, samt merking og sporing av laksefisk.

– Dette er uten betydning for din manns virksomhet i sektoren?

– Det er riktig. Hvis du mener noe annet, får du få andre til å se på det.

– Har du i noe tilfelle disse årene bedt om en habilitetsvurdering?

– Nei. Mitt engasjement, hvem jeg er gift med, er vel kjent. Også hos Mattilsynet.

– Tenker du i ettertid at du burde bedt om en vurdering?

– Jeg kan ikke se det. Men i og med at du stiller spørsmål ved det, hadde jeg gjort det for å unngå problemer av den art jeg har nå.

– Synes du VKM har gjort en god nok jobb med å ettergå kandidater, eventuelt ta initiativ til habilitetsvurderinger?

– Det har jeg ingen kommentar til.

Uforsvarlig. – Her er det Ikke bare snakk om inhabilitet, men noe annet og mer. Nemlig uforsvarlig systeminnretning, sier Boe, som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Han ga nylig ut boken Forsvarlig forvaltning, der han redegjør for forskjellen på habilitetsspørsmål og kravet til forsvarlig systeminnretning. Han mener det ikke var forsvarlig av VKM å innsette Hjeltnes som ekspert i komiteen.

– Utvalget er satt sammen slik at i sak etter sak vil hun få problemer, fordi ektefellen har private interesser som kan krysse oppdragene til VKM.

– Vil hun da være inhabil?

– Jeg kan ikke ta stilling til om hun har vært det i hver av disse sakene. Men tilknytningen vil lett gjøre henne inhabil. Da er spørsmålet om organet skulle vært satt sammen annerledes, for å være rettslig forsvarlig.

– Mener du VKM har gjort en feil da de satte sammen komiteen?

– Ja. Og jeg synes det er rart de ikke har tenkt på det. Jeg tror grunnen er at man tror at tilknytningsforhold som gjelder ens ektefelle er noe man kan heve seg over, at det ikke har betydning for ens vurderinger. Det er altfor lettvint.

– Er det slik at en ektefelle av en laksegründer aldri kan sitte i et organ som dette?

– Sannsynligvis.

– Hjeltnes sier at hun klarer å gjøre seg opp meninger selv, og er provosert over insinuasjoner om at hun skal ha tatt meninger etter mannen sin?

– Da har hun misforstått både inhabilitetsreglene og kravet til forsvarlig forvaltningssystem. Poenget er ikke om hun klarer å heve seg over ektemannens tilknytning. Poenget er at man ikke må befinne seg i en posisjon der tilliten til organet, eller til hennes vurderingsevne, trekkes i tvil. Det er forholdet utad, tilliten, som er avgjørende.

– Hva er forskjellen mellom å være partisk og inhabil?

– Partiskhet har å gjøre om avgjørelsen er truffet ut ifra usaklige, partiske standpunkter. Det handler altså om selve avgjørelsen, og hvorvidt den er gal. Inhabilitet handler om posisjonen en saksbehandler eller beslutningstager står i, objektivt sett, når vedkommende står for nær en part eller saken.

– Hjeltnes har deltatt i arbeidet med 13 VKM-rapporter som angår fiskeoppdrett. De kan vel være gode, uavhengig av dette?

– Det kan de. Man vet ikke om hennes standpunkter har hatt avgjørende betydning for komiteen. Men det vil ikke forsvare at organet er sammensatt på den måten.

– Og hun har deltatt i VKMs arbeid i 14 år.

– Det virker som de har tatt for lettvint på dette, og tenkt at ekspertene «klarer nok alltids å foreta uavhengige vurderinger».

– Det har vært flere habilitetssaker innen lakseoppdrett, blant annet rundt fiskeriminister og fiskeridirektør. Kan man da tenke at det er greit også på lavere nivå?

– Nei. Når habilitetsspørsmålene er blitt løftet frem i fiskerisektoren så mange ganger, burde man i stedet bli enda mer bevisst på dem.

Hjeltnes er forelagt Boes kritikk, men ønsker ikke å kommentere den.

«Betenkelig». Habilitetsekspert Stephan Jervell hos advokatfirmaet Wiersholm sier han ikke kan konkludere om Hjeltnes’ habilitet så lenge han ikke vet mer om rapporten.

– Det virker dog nokså betenkelig om et komitémedlem er gift med en person med så sterke bånd og eierinteresser i næringen, sier han. 

– Det burde i alle fall vært grundig vurdert og behørig omtalt i rapporten. Den grunnleggende rettslige vurdering er jo ikke om ektefellen rent faktisk har oppnådd en fordel eller ikke, men om ektemannens virksomhet er egnet til å sette spørsmålstegn ved komitémedlemmets partiskhet.

Det er Mattilsynet som bestiller rapportene fra VKM.

– Vi forutsetter alltid at habiliteten til komitémedlemmene er vurdert, sier administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, og viser til Helse- og omsorgsdepartementet, som oppnevner VKM-eksperter.

Helene Ingierd i de forskningsetiske komiteene, vektlegger at det trengs gode rutiner for åpenhet.

– Det kan se ut som VKM bør ha større bevissthet både om habilitetskrav og åpenhet, sier hun. 

– En del fagmiljøer, som medisin, oppgir interessekonflikter rutinemessig, men ikke alle fag har samme tradisjon.

«Stor oppmerksomhet». VKM-direktør Lars E Hanssen opplyser at alle medlemmer i VKM må levere habilitetserklæring når de oppnevnes i en komité. Disse vurderes så av VKMs sekretariat. Før behandling av saker blir VKM-medlemmene bedt om å opplyse om mulige habilitetsspørsmål. Ved tvil kan de be om en vurdering.

– Vi har stor oppmerksomhet på habilitet i forbindelse med oppstart av ny komité for de neste fire år, og vurderer enda større synliggjøring av involverte eksperter i de enkelte sakene og deres habilitet, sier Hanssen. – For eksempel ved å omtale habilitet i selve rapportene og ikke kun på nettsidene hvor vi i flere år har publisert habilitetserklæringer og CV.

Hanssen vektlegger at Brit Hjeltnes bare var en av 16 eksperter da VKMs hovedkomité behandlet nytte- og risikovurderingen for fisk, som Morgenbladet og Harvest omtalte sist uke.

– Hjeltnes har tidligere vært en av flere eksperter i prosjektgruppene som har laget utkast til andre risikovurderinger, i en del tilfeller med eksterne eksperter fra inn- og utland. I noen tilfeller har hun ledet prosjektgruppene. Sammensetningen av alle prosjektgrupper ligger åpent tilgjengelig. Alle habilitetserklæringer og CV-er for komiteens medlemmer er også tilgjengelige. Hjeltnes var hele veien åpen om ektemannens styreverv. Selv om noen nå vurderer henne som inhabil, falt jeg som direktør på en annen konklusjon den gang, sier Hanssen.

Han sier VKM ønsker å være en lærende organisasjon og tar med erfaringene videre.

– Har det vært uforsvarlig, som jussprofessor Erik Boe sier, å innsette Hjeltnes i denne komiteen, der så mange saker vil gjelde lakseoppdrett?

– Det er vanskelig å vite hva juristene vet om VKM og vår måte å jobbe på, og hva de har fått av opplysninger. Derfor vil jeg ikke kommentere det.

Folkehelseminister Åse Michaelsen svarte onsdag:

– Jeg er opptatt av at folk skal kunne stole på de faglige vurderingene fra VKM. Derfor vil jeg måtte bruke litt mer tid på å sette meg inn i saken og vurdere alle opplysningene.



Her er rapportene:

Disse ekspertuttalelsene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø har Brit Hjeltnes vært med på å lage.

2004-2005: Bedøving og avlivning av store mengder fisk utenfor slakteri

Ektefellen Bjørn Myrseth «var ikke involvert i slakting med bruk av CO2», kommenterer Hjeltnes. Hun vektlegger at Myrseth «gikk ut av norsk lakseoppdrett i 2004 da noen konsesjoner ble solgt». Selskapet hans, Marine Farms ASA, hadde hovedkontor i Bergen, men drev med fiskeoppdrett i Hellas, Chile, Skottland og Spania.

2005-2006: Dyrevelferdsmessig risikovurdering av produksjon av 0-årssmolt.

Hjeltnes kommentar: «Myrseth var ikke involvert i denne produksjonen i Norge».

2006-2007: Risikovurdering, Infeksiøs lakseanemi (ILA)

Hjeltnes kommentar: «Myrseth var ikke involvert i avlsselskaper».

2007: Vurdering av smitterisiko ved fôring av oppdrettsfisk med ubehandlet villfanget fisk.

Hjeltnes kommentar: «Myrseth var ikke involvert i dette».

2007-2008: Transport av fisk i lukket system.

Hjeltnes kommentar: «Myrseth var ikke involvert i brønnbåtindustri og transport av fisk i Norge».

2009-2011: Revidert vurdering av sannsynlighet for og risiko ved vertikal overføring av smitte hos oppdrettsfisk

Hjeltnes kommentar: «Myrseth var ikke involvert i avlsselskaper».

2010: Risikovurdering av bruk av gass, strøm og slag mot hodet til bedøving av fisk

Hjeltnes kommentar: «Myrseth var ikke involvert i slakting av fisk i Norge».

2011-2012: Risikovurdering knyttet til resirkuleringsanlegg for settefisk av laks og regnbueørret

Hjeltnes kommentar: «Myrseth var ikke involvert i denne type virksomhet på det aktuelle tidspunkt. Han er ikke involvert i denne type virksomhet i Norge, men gikk i 2014 inn i styret i Langsand Laks som driver med matfiskproduksjon i resirkuleringsanlegg i Danmark og i 2018 i USA».

2013-2014: Risikovurdering av amøbeindusert gjellesykdom hos fisk.

Hjeltnes kommentar: «Myrseth var ikke involvert i virksomhet som påvirkes av AGD».

2013-2014: Risikovurdering av fiskehelse og fiskevelferd i ferskvannsoppdrett

Hjeltnes kommentar: «Myrseth var på det aktuelle tidspunkt ikke involvert i denne type virksomhet.»

2014: Nytte og risikovurdering av fisk i norsk kosthold

Se egen sak. Hjeltnes fremholder at hun i liten grad deltok i arbeidet med rapporten, og at ektefellen på dette tidspunktet ikke satt i styret i norske selskaper som drev lakseoppdrett.

2016: Risikovurdering av dyrevelferd ved ulike metoder for merking og sporing av oppdrettet laksefisk

Hjeltnes kommentar: «Myrseth driver ikke oppdrett av laksefisk i Norge som påvirkes av dette».

2017: Rensefisk og risiko for overføring av smitte til oppdrettslaks

Hjeltnes kommentar: «Myrseth sitter i styret i et oppdrettsselskap for en type rensefisk; rognkjeks. Det ble tidlig klart at denne vurderingen først og fremst ville være aktuell for den villfangede rensefisken (leppefisk)».

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse