Annonse
00:00 - 05. oktober 2018

«Man skal ikke straffes for resten av livet.»

Ett år etter metoo er flere menn som ble rammet av anklager om trakassering nå tilbake i offentligheten. Det vekker debatt. Og sterke følelser. 

«Hva gjør vi med disse mennene?» Finnes det en vei tilbake for mennene som trakasserte? Kildefoto: NTB Scanpix
Annonse

«Skal beskyldninger om overgrep og trakassering være en slags dødsdom», spurte forfatter og skribent Eline Lund Fjæren i forrige ukes avis. Spørsmålet har sirkulert i amerikanske medier i flere måneder. «Hva gjør vi med disse mennene», spurte journalisten Katie J.M. Barker i april i The New York Times, og viste til en sak om at den en gang så anerkjente tv-verten Charlie Rose – som hadde mistet jobben etter anklager om å ha gått rundt naken foran ansatte – visstnok planla en rask retur til tv-skjermen. Nå skulle han ha dype samtaler på tv med andre metoo-felte menn.

Rose er langt ifra den eneste. Ett år etter The New York Times rullet ut første sak om at Hollywood-produsent Harvey Weinstein hadde forgrepet seg på kvinner i årtier, griper flere metoo-dømte menn etter mikrofonen – eller tastaturet. Der Weinstein risikerer 25 år i fengsel, prøver nå andre menn å komme tilbake etter at historiene om uprofesjonell, grisete eller ubehagelig (men ikke nødvendigvis straffbar) oppførsel kostet dem jobben, og deres gode navn og rykte.

Norske tilstander. – Man skal ikke straffes for resten av livet, sier Marit Hovdal Moan.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse