Annonse
00:00 - 05. oktober 2018

«Man skal ikke straffes for resten av livet.»

Ett år etter metoo er flere menn som ble rammet av anklager om trakassering nå tilbake i offentligheten. Det vekker debatt. Og sterke følelser. 

«Hva gjør vi med disse mennene?» Finnes det en vei tilbake for mennene som trakasserte? Kildefoto: NTB Scanpix
Annonse

«Skal beskyldninger om overgrep og trakassering være en slags dødsdom», spurte forfatter og skribent Eline Lund Fjæren i forrige ukes avis. Spørsmålet har sirkulert i amerikanske medier i flere måneder. «Hva gjør vi med disse mennene», spurte journalisten Katie J.M. Barker i april i The New York Times, og viste til en sak om at den en gang så anerkjente tv-verten Charlie Rose – som hadde mistet jobben etter anklager om å ha gått rundt naken foran ansatte – visstnok planla en rask retur til tv-skjermen. Nå skulle han ha dype samtaler på tv med andre metoo-felte menn.

Rose er langt ifra den eneste. Ett år etter The New York Times rullet ut første sak om at Hollywood-produsent Harvey Weinstein hadde forgrepet seg på kvinner i årtier, griper flere metoo-dømte menn etter mikrofonen – eller tastaturet. Der Weinstein risikerer 25 år i fengsel, prøver nå andre menn å komme tilbake etter at historiene om uprofesjonell, grisete eller ubehagelig (men ikke nødvendigvis straffbar) oppførsel kostet dem jobben, og deres gode navn og rykte.

Norske tilstander. – Man skal ikke straffes for resten av livet, sier Marit Hovdal Moan.

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.