Annonse
08:42 - 19. oktober 2018

Islamistenes mentor slapp ut av fengsel

Anjem Choudary, «kanskje den viktigste» nettverksbyggeren for europeiske jihadister de siste tiårene, slipper ut av fengsel denne uken, på ekstremt strenge vilkår. Det reiser spørsmålet: Hvor hardhendt kan staten være for å stanse én ekstremist?

I sentrum: I årevis har Anjem Choudary vært ledestjerne for islamister i Storbritannia, og i resten av Europa. Foto: Dan Kitwood / Getty Images
Annonse

– Jeg har møtt ham et par ganger. Han er veldig karismatisk, veldig morsom. Du blir sjarmert av ham.

Raffaello Pantucci, som har skrevet bok om britiske terrorister, skjønner hvorfor britiske Anjem Choudary ble en så god rekrutterer til ekstremistiske islamske miljøer.

I årevis har Choudary vært en av Europas viktigste islamistiske predikanter, og organisasjonen hans har forgreninger langt utenfor Storbritannia. En av terroristene som drepte gardisten Lee Rigby med machete på gaten i London i 2013 var tilknyttet Choudarys nettverk. Det samme var flere av terroristene bak angrepene i Paris to år senere, og dem som sto bak angrepet mot flyplassen i Brussel året etter det igjen. Også norske ekstremister har latt seg inspirere av mannen hvis lange, grånende skjegg får ham til å se eldre ut enn sine 51 år. Anjem Choudary besøkte Norge i 2012, og «Profetens Ummah» regnes som den norske avleggeren fra nettverket han har bygget opp.

– Det er ikke mange som ham. Fraværet har vært merkbart, for han injiserer mye energi i organisasjonen, sier Pantucci på telefon fra London, der han forsker ved sikkerhets-tankesmien RUSI.

Det er ikke mange som ham.

Raffaello Pantucci, om Anjem Choudary

I dag slapp Choudary ut av fengsel, etter å ha sonet om lag halvparten av en fem og et halvt år lang dom for å oppfordre til støtte til terrorisme. Men å si at han nå havner «på frifot», er en overdrivelse. Vilkårene for løslatelsen blir ekstremt strenge, melder britiske medier. 

Ifølge The Telegraph får Choudary forbud mot å bruke internett, gi intervjuer, mot å snakke med barn og mot å bosette seg i visse områder av London – blant annet.

– Det er en vanskelig balansegang. Vi må simpelthen kontrollere dem, sette strenge vilkår, men samtidig ikke lage vidtrekkende lover kun for å binde hendene til små grupper i samfunnet, sier Pantucci.

– Er det passende at hele det juridiske systemet fordreies for å håndtere denne gruppen?

«Problematisk utvikling». – Choudary har vært kanskje den viktigste nettverksentreprenøren i Europa på 2010-tallet, skriver terrorforsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt i en e-post.

Før årtusenskiftet studerte Choudary medisin i Southampton, og var kjent som «Andy», men han droppet ut av studiene, og fant etter hvert nytt formål som islamistisk svovelpredikant. Den første organisasjonen han bygget opp, al-Muhajiroun (Migrantene), ble forbudt i 2010. Uten at det stoppet ham.

– Choudary har selv sagt at han var rådgiver for de norske jihadistene. Under besøket i Norge, under rettssaken mot mulla Krekar, kom jihadister fra hele Skandinavia til Norge, sier Nesser.

For å illustrere islamistens påvirkning, peker forskeren til Finland: Landet har få muslimske innbyggere, og er ifølge ham «relativt lite involvert» i krigen mot terror, men har likevel et levende ekstremistmiljø.

– Det er vanskelig å forstå uten merke seg kontakten mellom finske og britiske jihadister, og Choudarys besøk i landet. Norge og Finland er eksempler på at jihadister i prinsippet kan etablere seg hvor som helst hvis entreprenører som Choudary får innpass, sier Nesser.

Spørsmålene som Choudarys løslatelse reiser, vil også bli aktuelle i Norge, for en rekke hjemvendte norske syriafarere sitter nå i fengsel. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) forteller at av de om lag 100 som reiste, har omtrent 40 kommet tilbake til Norge. Den lengste straffen noen av dem nå soner, er på ni år.

– Det er jo i utgangspunktet ikke greit å pålegge ekstra straff etter at noen har sonet sin dom. For prøveløslatelser er det mindre problematisk, men for den som har sonet sin straff – hva da? sier Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

Det er jo i utgangspunktet ikke greit å pålegge ekstra straff etter at noen har sonet sin dom.

Anine Kierulf

Det er flere krav som må oppfylles om norske myndigheter vil ilegge noen straff også etter at de har sonet en dom, forteller Kierulf: Det må være hjemlet i lov, straffen må ivareta et legitimt mål, som samfunnssikkerheten, og den må ikke gå lenger enn det som strengt tatt er nødvendig.

– Jussen har flyttet seg mye siden terrorangrepet i 2001, i flere omganger. Det er en utvikling i flere land, som er problematisk. Det er en helt grunnleggende problemstilling, hvordan man veier frihet mot sikkerhet, sier hun.

Som et eksempel nevner Kierulf Arbeiderpartiets forslag om å forby gjengkriminelle å bosette seg i visse områder.

– Det er oppmerksomhet om disse problemene, men det er utfordrende at det er så politisk populært å foreslå drastiske tiltak når noe går galt – og da gjerne uten at de er spesielt gjennomtenkt hverken hva gjelder ønsket effekt eller forholdet til grunnleggende rettigheter, sier hun.

Latterlig, og listig. Så sent som i 2014 hadde Choudary et helt annet image i offentligheten. I et intervju med britiske The Guardian det året blir han fremstilt som en lett latterlig karakter – som en som TV-kanalene bruker om de trenger en «sint muslim» i studio.

– Det har vært et vedvarende problem, sukker Raffaello Pantucci på telefonen.

Forskeren forteller om dokumentarfilmen «The Tottenham Ayatollah», fra 1990-tallet, som handler om Omar Bakri Mohammed, Choudarys mentor. Filmen fremstiller Mohammed, som forlot Storbritannia like etter terrorangrepene i London i 2005, og miljøet rundt ham som komisk.

– Han blir fremstilt som en morsom type, rund og onkel-aktig. «Hvis vi levde i kalifatet, ville Spice Girls blitt halshugget», sier Mohammed i filmen, og så ler alle, forteller Pantucci-

– Men under dette ligger en hard ideologi. Disse lederne har vært smarte, de har brukt underholdning for å tiltrekke seg oppmerksomhet, men vært forsiktig med det de sier. De har holdt seg hårfint innenfor grensen.

Til slutt våknet Europas sikkerhetsmyndigheter. Mens den Islamske statens såkalte «kalifat» vokste i Syria og Irak, slo de hardere ned på ikke bare syriafarerne, men også deres hjelpere. I 2015 ble Choudary arrestert for å «invitere til støtte til en forbudt organisasjon» – IS – og året etter ble han dømt.

Det vil ikke forundre meg om det kommer nye mobiliseringer.

Petter Nesser, terrorforsker

Allerede fredag denne uken vandrer han imidlertid altså ut av fengselet. Pantucci forteller at det ikke er så overraskende at han slipper ut før tiden.

– Folk som Choudary pleier å oppføre seg bra, og dermed får de mulighet for tidlig løslatelse. Fengselssystemet er overfylt, og han er en god innsatt, lager ikke trøbbel, kjøper ikke narkotika. Så disse folkene pleier å komme seg kjapt ut, sier han.

«Den neste Choudary». Anjem Choudarys fengselsfravær, og verdensbegivenhetene i samme periode, har gått hardt ut over Europas islamister. Svært mange har reist til Syria og Irak, der de enten fortsatt oppholder seg – eller har dødd. I de fleste land regnes miljøene som både mindre og mindre aktive enn før Kalifatet oppsto.

– Det er en annen verden. Profetens Ummah finnes ikke i den form og den intensitet som det hadde den gangen, sier Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste om situasjonen i Norge.

– Men det finnes enkeltpersoner og mindre miljøer som vi har bekymring knyttet til. Som er radikalisert, som vi følger med på. Det er et pågående arbeid.

Raffaello Pantucci tror det kan bli vanskelig for Anjem Choudary å gjenoppta rollen han hadde før han ble fengslet, som inspirator og mentor for nye generasjoner.

– Anjem er jo et spesielt tilfelle. Det blir vanskelig for ham å gjemme seg bort, sier han.

«Den neste Choudary» vil antageligvis blir vanskeligere å fange opp, tror kollegaen Nesser.

– Når vi tar i betraktning hvor mange som har reist fra Norge til konfliktområder, og på andre måter er blitt eksponert for jihadistisk propaganda og ideologi de siste årene, vil det forundre meg om det ikke kommer nye mobiliseringer. Disse vil kanskje ha en lavere profil.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt