«Demokratiet dør i mørket», lyder slagordet til The Washington Post, der Jamal Khashoggi har stilt spørsmål ved bildet av den saudiske kronprinsen, Mohammed bin Salman, som en liberal reformist. Selv om Saudi-Arabias sterke mann liberaliserer økonomien og lar kvinner kjøre bil, har han arrestert flere dissidenter, påpekte Khashoggi i fjor. «Kronprinsen må få slutt på volden [i Jemen] og gjenopprette verdigheten til islams arnested», skrev han for en måned siden. Det kan ha vært hans siste spalte. 2. oktober dro han til det saudiske konsulatet i Istanbul for å ordne noen papirer. Overvåkningsbilder viser at han gikk inn i konsulatet klokken 13.14. De tyrkiske etterforskerne kan ikke se at han noen gang forlot bygget, ifølge lekkasjer til The Washington Post.
Mye er uklart, men anonyme kilder hos de tyrkiske myndighetene konkluderer med at Khashoggi ble drept inne på konsulatet. Etterretningen skal ha plukket opp snakk om en plan for å fange ham. Noen fakta finnes også: To private jetfly med totalt femten personer tilknyttet det saudiske regimet ankom Istanbul 2. oktober. De reiste tilbake samme kveld. Kameraene har også plukket opp en Mercedes med sotede ruter som forlot konsulatet i tretiden, og kjørte til konsulens residens.
Det er fortsatt lov å håpe at de tyrkiske lekkasjene er et spill, et forsøk på å presse saudierne til å vise frem livstegn fra Khashoggi. Men uansett om Khashoggi er tatt av dage eller «bare» tatt til fange, er saken en påminnelse om at ytringsfrihetens fiender sprer sine tentakler over hele kloden, i takt med en stadig mer global politikk. Kritiske spalter i amerikanske aviser utgjør en trussel for en saudisk prins. For det første er forholdet til nettopp USA er helt avgjørende for å «lykkes» som hersker. For det andre kan også saudiere flest lese The Washington Post.
Denne uken ble Norge også minnet om denne troféjakten på det frie ord, da Kripos siktet to personer i saken om attentatet mot William Nygaard i 1993. Drapsforsøket var trolig knyttet til at han hadde utgitt Salman Rushdies bok Sataniske vers, en «forbrytelse» det iranske prestestyret mente burde straffes med døden.
Iran og Saudi-Arabia er verstinger, men ytrings- og pressefriheten er under press av populister og autokrater i stadig flere land. Blant disse landene finner vi Kina, Russland, Tyrkia, Ungarn og Polen. Også USA går feil vei på rangeringer av pressefrihet. I Bulgaria, det verst rangerte landet i EU, ble gravejournalisten Victoria Marinova funnet voldtatt og drept lørdag 6. oktober. I Slovakia ble Jan Kuciak, som arbeidet med skattesnusk, drept sammen med sin forlovede i februar. I fjor høst ble Daphne Caruana Galizia, en maltesisk journalist som avslørte økonomisk snusk, drept av en bilbombe.
Historien viser at tilværelsen som journalist i undertrykkende regimer er livsfarlig. Men også demokratiske valg har vist seg å være en utilstrekkelig garanti. Gode journalister forteller gjerne sanne historier som forstyrrer nasjonale, patriotiske, religiøse eller tradisjonelle «sannheter» og «verdier». Man kan dessverre vinne valg ved å dyrke og meske seg i sinnet mot disse «forstyrrelsene». Refrenget er «folkefiender», både hos Trump, Putin og Erdoğan. Budskapet blir oppfattet klart og tydelig i Brasília, Budapest og Beijing. Og Riyadh.
Den offisielle kritikken mot overgrepene begått av det saudiske regimet har lenge vært pinlig moderat. Vendepunktet må komme nå. For demokratiet dør i mørket. For eksempel de mørke korridorene i et konsulat i Istanbul.
SI