Annonse
15:30 - 05. oktober 2018

Én frist for alle forskere

Fra nyttår kommer ikke Norges forskningsråd lenger til å lyse ut midler jevnlig i løpet av året. Det vil gi færre, men bedre søknader, håper direktør John-Arne Røttingen. Det vil gjøre livet vanskeligere for alle, frykter forsker Knut Holtan Sørensen.

Effektiviserer: Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen, vil ha inn alle søknader om forskningsmidler samtidig. 10. april 2019 er datoen alle forskere bør notere seg.Foto: Hallgeir Vågenes / VG / NTB Scanpix Hallgeir Vågenes/VG/NTB scanpix
Annonse

En av de største finansieringskildene til norsk forskning er Norges forskningsråd, som får midler fra departementene for å gi dem videre til de beste forskningsprosjektene. Utlysningene av midler er fordelt på fire hovedsøknadsfrister i løpet av året. Men 1. januar legges søknadssystemet radikalt om.  Forskere skal ikke lenger søke om midler direkte til ulike forskningsprogrammer i løpet av året. Neste år skal alle søknader om midler fra forskningsprogrammer eller fri prosjektstøtte sendes inn til samme frist – 10. april.

Målet er å sikre at gode prosjekter ikke faller mellom flere stoler, ifølge John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. I stedet for å bare bli vurdert opp mot én programutlysning, vil hver søknad vurderes opp mot flere mulige finansieringskilder. En søknad kan også være aktuell for finansiering fra flere programmer.

– Vi vil prøve å identifisere finansieringsmuligheter for alle prosjektideer, sier han.

Med omleggingen ønsker Forskningsrådet å få færre, men bedre søknader. I dag er innvilgelsesprosenten for lav, mener Røttingen. I den åpne konkurransen i naturvitenskap og teknologi gis det bare tilslag på 1 av 15 søknader. Røttingen ønsker seg en innvilgelsesprosent på opp imot 20 prosent.

Det høres veldig fint ut med samordning, men samordning er mye arbeid.

Knut Holtan Sørensen, forsker

– I stedet for å sende tre søknader med mer eller mindre like prosjektideer, så kan forskerne nå sende én og likevel bli vurdert opp mot flere konkurransearenaer.

Samme programlogikk. I tillegg til frie midler som alle kan søke på, er Forskningsrådets pengepott også delt opp i ulike forskningsprogrammer som kanaliserer forskningspenger i henhold til formål departementene ønsker å oppnå. Sorteringen av prosjekter vil fortsatt skje med henblikk på programmene, men programmene vil ikke lenger operere hver for seg, påpeker Røttingen.

– Rollen til programmene er først og fremst å tydeliggjøre formålene og føringene for utlysningene. Så vil selve vurderingene av prosjektene sees samlet. Man vil se om prosjektet er relevant i forhold til målrettede utlysninger, i tillegg til at de deltar i den åpne konkurransen.

Forskningsrådets midler vil ikke bli mindre programstyrte, sier han.

– Dette er et system hvor forskerne i større grad utvikler gode ideer ut i fra hvor de har kompetanse og interesser, gjerne ut i fra føringer som gis. Så prøver vi å finne midler. Samtidig utfordrer det ikke logikken med at departementene har spesifikke kunnskapsbehov som de ønsker å få belyst gjennom forskningen.

Dårligere søknader. Knut Holtan Sørensen, professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har 40 års erfaring med å skrive og vurdere søknader til Forskningsrådet, deriblant som medlem av flere programstyrer. Han er ikke begeistret for omleggingen.

– Jeg ser at de ønsker rasjonaliseringsgevinster, men jeg tror det gjør livet vanskeligere for oss som skal søke midler fra Forskningsrådet. Det er forskningsgrupper og forskere som søker midler fra ikke bare ett program, men flere. Det betyr at det blir veldig travelt i perioden før søknadsfristen.

Sørensen tror også kvaliteten på søknadene kan bli dårligere.

– Når det er flere frister, blir arbeidet med å skrive søknader spredd utover året, og man har mer tid til å tenke på hvordan man kan lage gode søknader.

For administrasjonen på universitetet, som bistår forskerne med å lage budsjetter og utforme søknadene, vil det bli økt arbeidspress når alle søknadene skal inn til samme frist, påpeker Sørensen.

– Jeg tror dette gjør livet vanskeligere for alle, med et lite unntak for Forskningsrådet. Jeg vil ikke uttale meg skråsikkert på vegne av Forskningsrådet. Men at det blir vanskeligere å søke Forskningsrådet på denne måten, det er rimelig sikkert. Det blir en ujevn arbeidsbelastning.

– Forskningsrådet vil hindre at gode prosjekter faller mellom to stoler. Er ikke det bra?

– Det kan selvfølgelig være et problem at man kan ha ideer til prosjekter som kunne passe flere steder. Men jeg tror ikke at det problemet forsvinner når administrasjonen i Forskningsrådet skal bestemme hvor prosjektene passer best. Det høres veldig fint ut med samordning, men samordning er mye arbeid. Det er noe her som jeg ikke kan se at går opp.

Åpner for flere frister. Røttingen vedgår at det kan være en ulempe for fagmiljøene at alle søknadene må inn til samme frist. Han mener likevel gevinstene er større enn ulempene.

– Gitt at vi kan gi varsel i god tid om hvilke utlysninger som kommer og hva føringene er for deler av midlene, så vil forskningsmiljøene i tilstrekkelig tid kunne forberede gode søknader.

Røttingen tror ikke det nye systemet vil medføre mer arbeid for Forskningsrådets administrasjon. Søkerne bes fortsatt om å identifisere utlysningene og kanalene de tenker prosjektet er relevant for. I tillegg jobber Forskningsrådet med å innføre datasortering av søknader ut i fra stikkord. Når omleggingen først er gjennomført, vil Forskningsrådet på sikt se om de kan åpne for flere frister i løpet av året.

Dette vil gjøre livet vanskeligere for alle, sier Sørensen. Hva sier du til det?

– Det var trist å høre. Da er jeg opptatt av at vi må ha bedre dialog med ham og andre om hva dette betyr og ikke betyr.

Annonse