Annonse
17:49 - 03. oktober 2018

– Drittlei dem som angriper hverdagsfeminismen

Problemet er ikke 14-åringer som kjøper feminist-T-skjorte på Hennes & Mauritz, mener forfatter Sofie Frøysaa.

Komikere skriver kronikk. Komiker Sofie Frøysaa har to mødre og en høne å plukke med homofobe. Foto: Jan Tomas Espedal / Aftenposten / NTB scanpix
Annonse

– Eline Lund Fjæren sier hun er drittlei feminismen. Jeg kjenner jeg er drittlei av dem som angriper feminismen. Og da spesielt hverdagsfeminismen, sier forfatter Sofie Frøysaa, som nylig har gitt ut den feministiske ungdomsboken Jenteloven sammen med Ulrikke Falch.

– Hva mener du med hverdagsfeminismen?

– Lund Fjæren hevder at feminismen er blitt for mainstream, og redusert til en trend. Hun problematiserer blant annet at man nå kan kjøpe Girl Power-T-skjorte på Hennes & Mauritz. Men om en 14 år gammel jente bokstavelig talt trykker feminist til brystet, er ikke det en sjukt bra trend? spør Frøysaa.

– Poenget er at den T-skjorta kan bli en døråpner for unge jenter til å sette seg inn i hva feminismen står for, eller hva girl power betyr for dem. For meg er det å bære en slik T-skjorte, eller å ha feministklistremerker på pennalet, for den saks skyld, eksempler på sunn og samlende hverdagsaktivisme blant unge.

Svartmaling. Det var i et intervju med Morgenbladet før helgen at forfatter Eline Lund Fjæren tok et oppgjør med det hun beskriver som mainstreamfeminisme.

«Jeg skjønner ikke helt hva som er igjen av den (feminismen, journ.anm.). Det føles som noe man kan kjøpe. Feminismen er blitt en vare», sier Fjæren.

Det frustrerer Frøysa:

– Hva er alternativet, skal vi bare gi opp? Hvis man som feminist hater på at feminismen er blitt for kommersialisert, så får man heller angripe de kapitalistiske motkreftene som står bak, og ikke svartmale selve begrepet eller den feministiske bevegelsen som helhet. Dette er helt feil ende å begynne i.

Hun savner alternativer og løsninger fra forfatterkollegaen:

– Hvis hun er lei av «feministiske slagord og memes», som hun sier, hva vil hun da ha i istedenfor? Jeg synes det er synd at et så hardtslående utsagn om feminismen kommer fra en så klok og viktig stemme som Lund Fjæren, som har skrevet så mye bra om feminisme tidligere.

Ingen eksklusiv klubb. – I intervjuet tar Lund Fjæren opp at det har kommet ut tre feministiske bøker denne høsten «med varierende kvalitet», før hun videre sier at forlagene «har skjønt at her er det noe man kan tjene penger på». Du er jo selv forfatter av en av de tre utgitte feministbøkene?

– Lund Fjæren har da også lest boken vår, og for øvrig gitt den en fin anmeldelse. I Jenteloven tar vi et oppgjør med blant annet kroppspress. Vi forsøker å tilgjengeliggjøre feminismen for unge gjennom for eksempel å gå gjennom feminismebegrepet og hva det betyr. For meg er det viktig at vi ikke er en liten, eksklusiv klubb som skal få fortelle andre hvem som er feminist og hvem som ikke er det, da blir det ekkokammer i feministbevegelsen.

– Så du mener det er bra at forlagene skor seg på feminismen?

– Ja, fordi det forteller at vi nå kan nå bredere ut med feministiske spørsmål og temaer, og det er utelukkende positivt for den feministiske debatten. Feminismen er tross alt også for dem som ikke skriver kronikker.

Fakta på bordet. Frøysa fremhever at «hun skjønner hvor frustrasjonen til Lund Fjæren kommer fra»:

– Jeg er enig i at vi trenger å se flere nyanser i metoo-debatten, men jeg mener det virker mot sin hensikt å legge skylden på feministbevegelsen. Jeg kjenner meg ikke igjen i det hun sier om at det er blitt så steile fronter i etterkant av metoo.

– Så hva ønsker du at skal være neste metoo-kapittel?

– Det vi trenger nå er å få fakta på bordet. Hvor mange bedrifter har fulgt opp varsler og adferd siden metoo-kampanjen startet? Hva slags grep er blitt gjort på vanlige arbeidsplasser? Jeg ønsker også at vi kan diskutere den maktbalansen i arbeidslivet som ikke utelukkende går på seksuell trakassering, sier Frøysaa.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«20. januar 2009 plasserte nybakte foreldre over hele kloden sine håpefulle ved tv-skjermen og fotograferte de nye verdensborgerne foran bildene alle ville tro på: av USAs nyvalgte…»