Annonse
00:00 - 21. september 2018

Tilbake til tegnebrettet

Forfatter Tor Bomann-Larsen vender tilbake som avistegner, i Morgenbladet.

Fra slottet til Morgenbladet: Neste år avsluttes Tor Bomann-Larsens bindsterke biografiske verk om Haakon og Maud, allerede nå har han påtatt seg nye oppgaver - som tegner. Arkivfoto: Siv Dolmen
Annonse

De siste tyve årene har Tor Bomann-Larsen vært fordypet i kongehuset. Nå som det biografiske verket om Haakon og Maud snart er sluttført, vender Bomann-Larsen tilbake til tidligere tiders synder: Han blir avistegner, og det i Morgenbladet. Han har en fortid som både billedkunstner og tegner, og tegnet for en rekke ulike aviser – Ny Tid, Dagbladet, A-magasinet og andre – men aldri i denne avisen. Fremover blir han å se på side 6 og 7 i avisen, som fast tegner til avisens hovedkommentar.

– Endelig stiger du opp fra Slottets arkiv. Velkommen til dagen i dag!

– Det skjer først om et år. Derfor har jeg forbeholdt meg enkelte avbrekk fra Morgenbladet-tegning og sagt at Kongen har forkjørsrett det første året. Men etter å ha holdt på med dette skrivearbeidet i tyve år, er det faktisk nå lettere å tenke tegning enn litteratur.

– Det må ha hendt en hel del i avistegnernes verden siden han sist jobbet med det, ikke minst teknologisk.

– Vanvittig mye, selvsagt. Sist jeg leverte tegninger til en avis, var til Dagsavisen, hvor jeg illustrerte min gode venn Anders Hegers tekster. Da leverte jeg fysisk, altså med tegningen i hånden. Allerede ordet tegning må vi jo sette et spørsmålstegn ved i denne forbindelse. Det har skjedd en sterk vitalisering, og det er jo strålende, men når jeg gjør comeback, er det som tegner i mer tradisjonell forstand. Jeg har ikke tenkt å være i front av den dataillustrative utvikling.

– Behersker du de verktøyene, hva de nå er, i det hele tatt?

– Nei. Og når Morgenbladet har spurt meg så er det jo også ut fra et ønske om å gripe tilbake til den mer tradisjonelle avistegningen.

Jeg ser på dette som en slags ungdomskilde.

Tor Bomann-Larsen

– Etter mange år borte fra avistegning, hva gjør at du sier ja nå, til Morgenbladet? Eller var det du som kom til oss?

– Nei, for all del, det var Morgenbladet som spurte meg. Men når jeg i det hele tatt reflekterte på det, så er det blant annet fordi jeg til neste år avslutter mitt tyveårsverk om Haakon og Maud.

– Kanskje vil noen mene at du er blitt offisiøs og høytidsstemt etter årene i kongehuset. Du lener deg tilbake i trauste fjernsynsprogrammer og snakker om det «dynastiske». Hvordan da matche de yngre brushodene som skriver kommentarer i Morgenbladet?

– Det vil vise seg, i visuell forstand vil det vise seg. Mulig at det har vært godt skjult, men det ligger en del humor pakket inn i bøkene mine også.

– Morgenbladet er faktisk eldre enn deg. Vi brygger på 200-års jubileum i 2019.

– I 1970 skrev jeg min første artikkel i Morgenbladet. Om russisk historie, jeg grep tilbake til tsartiden, selvsagt.

– Det er kommentarartikkelen på sidene 6 og 7 du skal illustrere. De som skriver leverer sent. Rekker du frem med tegningen i hånden?

– Jeg kommer til å skanne den og sende elektronisk. Den teknologien behersker jeg nesten. Men det blir en prøvelse, og jeg kommer til å gjøre det på en svært selvstendig måte. Jeg må tvinge meg ut av mine vante tankebaner, gå inn i temaer som andre velger, og det er etter hvert blitt uvant. Jeg ser på dette som en slags ungdomskilde.

– Skal tegner og skriver ha samme oppfatning?

– Nei, tvert imot. Og jeg utelukker ikke tekst i mine tegninger.


Se Tor Bomann-Larsens første illustrasjon for Morgenbladet – til Tove Gravdals kommentar «Elefanten i rommet heter Xi Jinping, ikke Donald Trump» –  her.

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse