Forskning

Sprikende råd

Fra 1. januar 2019 skal det oppnevnes et nytt bioteknologiråd, og Helse- og omsorgsdepartementet har bedt om forslag til personer som egner seg til å sitte i rådet. En Facebook-kampanje har samlet over hundre underskrifter til støtte for at filosofen Ole Martin Moen utnevnes.

Moen har ikke bare gjort seg bemerket som en «kompetent, lettfattelig og engasjerende stemme i bioetiske debatter», som det heter i begrunnelsen skrevet av universitetsstipendiat Aksel Braanen Sterri. Moen er også rabulist – langt unna den alminnelige oppfatningen i mange spørsmål. Hans ytterliggående moralfilosofi er tankevekkende å bryne seg mot, men har kanskje mest akademisk interesse? Til Klassekampen sist helg uttalte han for eksempel at «for meg er det menneskers velferd som er det avgjørende viktige, ikke for eksempel en abstrakt størrelse som menneskeverd». Moens avvisning av menneskeverd står i direkte opposisjon til statens verdigrunnlag: I loven om humanmedisinsk bruk av bioteknologi, heter det at slik bruk skal skje «i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd».

Hvis Moens stemme skal gjøre seg gjeldende på innsiden av diskusjonene i Bioteknologirådet, er det et selvstendig argument for å få inn motstemmene. Teologen Eivor Andersen Oftestad ble da også foreslått innen fristen sist lørdag. Hvis begge blir medlemmer av rådet, vil både det transhumanistiske forbedringsevangeliet og tradisjonell kristendom være representert. Moen og Oftestad, etablerte motpoler i «liv og død»-debattene – de som dreier seg om livets begynnelse og slutt, assistert befruktning, selektiv abort og aktiv dødshjelp – vil kunne holde hverandre i sjakk. Men en skikkelse som humanisten Jan Grue, ville også være nyttig å ha i Bioteknologirådet. Som Moen og Oftestad er også Grue opptatt av spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker oss i fremtiden.

Bioteknologirådet skal være et sted politikerne kan søke støtte og opplysning i faglige spørsmål. Rådet, som består av 15 medlemmer, har som en del av sitt mandat å fremme offentlig debatt om moderne bioteknologi. Nøytralitet er hverken ønskelig eller mulig. Det avgjørende må være å sørge for en rimelig balanse i sammensetningen. Hvis rådet blir oppfattet som en teknologioptimistisk heiagjeng, mister det legitimitet. Hvis rådet blir for konservativt, uten kontakt med populære strømninger, mister det også legitimitet. Et problem fremover – hvis uttalelsene fra rådet spriker for mye – kan være at politikerne, de som faktisk skal bestemme hva som er lovlig bruk av teknologien her i landet, fristilles til å gjøre hva som helst i konkrete saker. Å bli enige om statens verdigrunnlag er et felles ansvar.

MKS

Mer fra Forskning