Annonse
00:00 - 28. september 2018

Quo vadis, Nordpol?

Nordpolen er rastløs. Tre ting får den til å vandre.

I bevegelse: I dag ligger den geografiske Nordpolen ti meter nærmere Canada enn den gjorde da Fridtjof Nansen forsøkte å finne den under Fram-ekspedisjonen. Bildet viser andremaskinist Lars Pettersen – som var svensk og ekspedisjonens eneste ikke-norske medlem – i polarlandskapet. Arkivfoto: Fridtjof Nansen bildearkiv / Nasjonalbiblioteket
Annonse

Jorden snurrer ikke lenger helt som den gjorde i fjor. Den har lagt seg litt mer over på siden. Forandringen er ikke dramatisk, men over tid blir den likevel merkbar – og inntil nå har vi ikke helt forstått den.

Nordpolen er det stedet pinnen gjennom globusen stikker ut, og som planeten snurrer rundt. I dag ligger det punktet ti meter nærmere Canada enn det gjorde da Fridtjof Nansen forsøkte å finne den geografiske polen i 1895. Det høres lite ut, men det er lett å måle. Bare tenk på barnelærdommen. Stjernen Polaris viser oss retningen nord, og vi finner den ved å følge linjen mellom de to siste stjernene i Karlsvogna – sånn omtrent. Det samme kan vi i dag med høy nøyaktighet gjøre med hele stjernehimmelen, og måle veldig små forandringer i hvordan planeten vår beveger seg.

Men hvorfor vandrer Nordpolen? Den magnetiske polen vet vi at flytter seg med strømmene dypt i jordens flytende kjerne, men den geografiske er en annen sak. I en artikkel som kommer på trykk i tidsskriftet Earth and Planetary Science Letters, trekker forskere ved Nasa sammen kunnskap fra alle hjørnene av geovitenskapen, og mener de endelig får puslespillet til å gå opp.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse