Annonse
16:21 - 13. september 2018

Nå må professorene lære å lære bort

Regjeringen innfører krav om pedagogiske ferdigheter.

Varsler endring: Fra 2019 må de som søker jobb som professor eller førsteamanuensis, dokumentere at de ikke bare kan å forske, men også undervise. 
Annonse

– He-he, jeg gikk jo på jussen før Kvalitetsreformen. Så jeg er blitt forsikret av rektor ved Universitetet i Bergen opptil flere ganger om at det er annerledes nå.

Iselin Nybø ler i telefonen. Det lover jo ikke godt for hvordan undervisningen var da forsknings- og høyere utdanningsministeren selv var student, at spørsmål om hvordan det var, besvares slik. Undervisningen var omtrent slik man ser den for seg i det klassiske bildet av det gamle universitetet, forteller hun: Flere hundre studenter på samme felles forelesning, og lange timer alene på lesesalen.

Det er ingen ukjent historie fra universitets- og høyskole-Norge. For et par år siden ville Morgenbladet hente frem ti fantastiske forelesere, nettopp for å sette søkelyset på den til tider begredelige undervisningssituasjonen som møter norske studenter. Siden kom en stortingsmelding om «kvalitet i undervisningen i høyere utdanning» – og nå varsler regjeringen endring:

Fra 2019 blir det krav om undervisningsferdigheter for dem som søker jobb som professor eller førsteamanuensis på universitetet. De må kunne dokumentere «pedagogisk kompetanse» – altså at de ikke bare kan å forske, men også undervise.

– Grunnen til det er at god undervisning er helt nødvendig. Vi håper at det å undervise skal få høyere status enn det har i dag, og at de ansatte blir mer opptatt av dette, sier Nybø.

– Man snakker om undervisningsplikt og forskningsfri. Men å undervise er jo en utrolig viktig del av oppdraget. Så jeg mener det at vi setter et krav om pedagogisk kompetanse er et viktig grep for å gi undervisning den statusen det fortjener.

«Alle skal løfte seg». – Når man har en kombinert stilling med forskning og undervisning, er det rimelig at man stiller kompetansekrav til begge deler. I praksis gjør vel de fleste det allerede. At regjeringen nå ønsker å formalisere det, er bare bra, sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.

Vi håper at det å undervise skal få høyere status enn det har i dag.

Iselin Nybø

Det blir opp til den enkelte institusjon å bestemme hvilke krav som skal stilles. De får god tid på seg – de nye reglene trer i kraft fra 1. september 2019, og en nyansatt får to år til å skaffe de nødvendige undervisningsferdighetene om de ikke har dem når de ansettes.

Erfaring fra undervisning og veiledning, samt kurs i pedagogikk, er muligheter som vises til i forslaget til forskrift som var ute på høring tidligere i år. Nybø sier det blir spennende å se hvordan sektoren tar imot endringene.

– Ønsker du at universitetene og høyskolene iblant skal velge en fremragende foreleser fremfor en framifrå forsker når de skal bestemme seg for hvem de skal ansette?

– Jeg tenker at nå er poenget at alle skal løfte seg. Det vil alltid være variasjoner, folk har ulike styrker, folk er ulike, svarer statsråden.

– Men det er et viktig oppdrag – det å knytte forskning og utdanning sammen, og det å løfte utdanning som helhet, det tenker jeg er viktig.

Glad for toårsvindu. – Dette er jo del av en større politikk, en bredere satsing på utdanning, som er blitt tatt veldig godt imot i sektoren, og også i Oslo, sier Gro Bjørnerud Mo, prorektor med ansvar for utdanning og læringsmiljø ved Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo stilte flere spørsmål ved forslaget til kompetansekrav da det var ute på høring. De var blant annet bekymret for at kravene skulle bli et hinder mot å ansette dyktige forskere som ikke har drevet med eller fått opplæring i undervisning tidlig i karrieren.

Med toårsvinduet for å skaffe den kompetansen som departementet nå legger opp til, er Mo delvis beroliget.

– Det var i hvert fall vårt forslag for å løse det problemet, sier hun.

Selv om institusjonene skal utarbeide sine egne undervisningskrav, tror Gunnar Bovim likevel det hele vil bli ganske likt til slutt. Og noen forskjeller skader ikke.

– I dag er det også litt ulike krav til forskningsporteføljen ved ansettelser, og det skal det være åpning for, sier han.

For tiden ser en arbeidsgruppe ved UiO på hvordan de kan lage et system for å belønne universitetets beste underviser. De vil trekke veksler på det arbeidet når de skal lage ansettelseskrav, forteller Mo.

– En ting som har vært mye diskutert, er forholdet mellom kollektiv innsats og individuell vurdering. Undervisning er ikke bare noe som skjer mellom en lærer og en gruppe studenter, men like ofte i det brede fellesskapet, mellom kolleger. Det tenker vi de bør kunne dokumentere, sier prorektoren.

– Det blir ikke studentvurderinger som blir det tellende, med andre ord?

– Vi vurderer flere målemetoder, studentevalueringer går inn i den diskusjonen. Det skal aldri være det eneste som teller.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.