Store navn og store tall svirret rundt på Plaza hotell i New York onsdag på et toppmøte om klimavennlige investeringer. Møtevert var Michael Bloomberg, tidligere New Yorks borgermester og en av verdens rikeste menn. Han er FNs spesialutsending for klima-handling, og har nå fått i oppdrag av FNs generalsekretær António Guterres å sørge for at privat sektor oppfyller sin del av Parisavtalen om reduksjon av klimautslipp.
– USA er allerede halvveis til å oppfylle sine mål i Parisavtalen, selv uten statlig finansiering, sa Bloomberg på toppmøtet. President Donald Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, men ifølge Bloomberg er amerikansk finansnæring i gang med å gjøre det landets politiske ledelse nå ikke vil: Nemlig å legge om til en grønnere økonomi.
I Parisavtalen står det at innen 2020 skal minst 100 milliarder dollar i året investeres i klimavennlig virksomhet, og pengene skal komme fra både offentlig og privat sektor. På Planet One-toppmøtet, som Bloomberg-seminaret het, ble det lovet mange milliarder i mange nye, grønne initiativer, men toppmøtets hovedgjest, den franske presidenten Emmanuel Macron, advarte den topptunge forsamlingen mot halleluja-stemning:
– Vi må være forsiktige med oss selv. Vi er spesialister i grønnvasking. De berømte 100 milliardene kan være bare ren bullshit, sa Macron, som snakket engelsk og brukte et ord han muligens har lært av kollega Donald Trump, men som understreket poenget hans:
– Vi må forandre selve kjernen i både privat og offentlig sektor, vi må bygge nye rollemodeller, sa Macron.
Men han var optimistisk da han avrundet heldagstoppmøtet:
– Jeg ser rundt meg og ser topplederne i franske selskaper, som har sittet her hele dagen. For noen få år siden hadde de aldri gjort det når temaet er å bekjempe klimaendringer. Nå skjer det en forandring i tenkemåter, jeg tror vi står overfor en ny æra.
Oljefond-diskusjon. Statsminister Erna Solberg deltok også på toppmøtet, blant annet i et panel ledet av Christine Lagarde for å snakke om investeringsprinsippene i det norske oljefondet. Hun argumenterte for at oljefondet ikke er et politisk redskap, og målet med fondet er å tjene penger, derfor må forvalterne ta hensyn til risikoen ved investeringer.
– Og klimaendringer er en stor risiko, sa Solberg i selskap med Yasir Othman Al-Rumayyan, direktør for Saudi-Arabias investeringsfond PIF, hvis ambisjon er å bli større enn det norske fondet. Men hverken Solbergs eller Rumayyans fondsforvaltere håndterer like mye som den fjerde samtalepartneren i panelet, Larry Fink, direktør for verdens største investeringsselskap BlackRock. Dette selskapet håndterer verdier for over 6000 milliarder dollar.
BlackRock er ett av flere multinasjonale selskaper som deltar i Global Innovation Lab, et laboratorium for nye og mer klimavennlige investeringsmetoder.
– De mest bærekraftige selskapene vil tjene mest penger. 35 prosent av arbeidsstokken er millenials, og de krever det. Vi ser virkelig forandring, sa Fink.
Noen av verdens viktigste finansmiljøer, som Wall Street i New York og City i London, har etablert det de kaller finanssentre for bærekraft (Financial Centers for Sustainability). Det var i det hele tatt en overveldende mengde initiativer og pengesummer å notere ned på Bloombergs toppmøtedag rett ved Central Park. Men hovedpoenget kan kort oppsummeres: Noen av finansverdenens mest muskuløse aktører står på terskelen til en grønnere økonomi. Det er profitt, ikke idealisme som driver dem, og de halser langt foran de fleste politikerne.
Sikkerhetsrådet. Bloombergs seminar var et av de mange sidearrangementene under FN-toppmøtet i New York denne uken. I selve FN-hovedkvarteret var det mest oppmerksomhet om et møte i Sikkerhetsrådet hvor temaet var arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. President Trump ledet møtet – det er bare tredje gang en amerikansk president tar en slik rolle i Sikkerhetsrådet. Og han brukte sin taletid til å anklage en utenlandsk makt for å blande seg inn i den pågående amerikanske valgkampen. Da handlet det ikke om Russland, men om Kina. Trump la ikke frem noen bevis for sin påstand, og amerikansk etterretning har heller ikke hevdet at kineserne blander seg inn.
Presidenten satt stort sett med armene i kryss ved bordet, og overlot møteledelsen til ambassadør Nikki Haley da det var Kasakhstans tur til å snakke.
Det er noe fascinerende ved møtene rundt det halvsirkelformede konferansebordet i sikkerhetsrådssalen, som er dekorert med et maleri av norske Per Krohg og hvor tekstiltapeten på veggene er laget av Rjukan-kunstneren Else Poulsson. Her serveres knallharde beskyldninger mellom parter som sitter bare få meter unna hverandre, som da Storbritannias Theresa May i sitt innlegg hamret løs på Russland for håndteringen av drapsforsøket på Sergej Skripal og hans datter Julia.
«Russland har bare forsøkt å forville ved hjelp av desperat fabrikkering», sa May. Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov noterte mens hun snakket. Sjefen hans, president Vladimir Putin, pleier aldri å delta på toppmøtene i FN.
Tilbake til Washington. Trump avsluttet sine tre dager i FN-hovedkvarteret med en pressekonferanse i New York, bare hans andre alene i USA etter at han ble president. Da handlet det kun om hjemlig politikk. Torsdag er det senatshøring med kvinnen som beskylder Brett Kavanaugh, Trumps kandidat som høyesterettsdommer, for seksuell trakassering. Og da er Trump tilbake i Washington, så det verste kaoset med stengte gater og overfylte mediesentre, er over i FNs hovedkvarter for denne gang.
En del av de andre statslederne holder ut et par dager til. Solbergs program torsdag består blant annet av «High Level Meeting on the fight against Non-Communicable Diseases».