10:04 - 24. september 2018

Med verden som valgkrets

Norge skal de neste to årene leke stolleken med Canada og Irland. Bare to av de tre får plass i FNs sikkerhetsråd i 2021.

Vil hit: Statsminister Erna Solberg i sikkerhetsrådssalen i FN-bygningen i New York. Norge satser hardt på stemmesanking for en plass i Sikkerhetsrådet i perioden 2021–22. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Statsminister Erna Solberg er i valgkampmodus. Valgkampen skal vare i to år, og velgerne består av 193 medlemsland i FN.

– Det blir en maraton av møter denne uken. Her kan vi treffe mange land vi vanligvis ikke møter. Det er krevende, men også litt gøy med valgkamp, sa Solberg søndag da hun og utenriksminister Ine Eriksen Søreide var på plass til FNs årlige toppmøte i New York.

Valgkampens mål er en plass i FNs sikkerhetsråd i årene 2021–22. Ti av de 15 plassene i verdens viktigste arena for å løse kriser og konflikter, roterer mellom FNs medlemsland. Hver region har sine plasser som går på omgang, og Norge tilhører gruppen av vestlige land. Allerede i 2007 kunngjorde Norge sitt kandidatur til sikkerhetsrådsplass i 2021, tyve år etter forrige medlemsperiode. Lenge så det ut til at Irland og Norge enkelt ville bli stemt inn til de to ledige plassene. Men i 2016 sa Canadas da nyvalgte statsminister Justin Trudeau at landet ville være med i kampen.

Dermed startet en intens kamp om stemmer. Hvert land teller like mye, om det er lille Tuvalu eller folkerike India.

– Vi har to gode konkurrenter, og mange mener dette er den sterkeste konkurransen i vest-gruppen noen gang, sa Eriksen Søreide.

Vi har to gode konkurrenter, og mange mener dette er den sterkeste konkurransen i vest-gruppen noen gang.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Hun og statsministeren møtte norsk presse søndag i FN-ambassadørens nye residens rett ved FNs hovedkvarter i New York. Der stilte de medfølgende diplomatene med dyprosa bånd rundt halsen, mens ambassadør Tore Hattrem hadde pyntet med roser i samme farge. Dyprosa er Norges kampanjefarge, angivelig fordi den vekker mer oppsikt enn Norges tradisjonelle rødt, hvitt og blått.

Fem diplomater i Utenriksdepartementet i Oslo driver sikkerhetsrådsvalgkamp på heltid, en diplomat ved FN-delegasjonen i New York er dedikert samme oppgave, og alle utestasjoner skal delta i stemmesankingen.

– Dette vil prege mye av det internasjonale arbeidet vårt de neste to årene, sa Solberg.

Statsministeren pekte på at det er i Norges egeninteresse å bruke ressurser på å få plass i Sikkerhetsrådet.

– Vi har forsvart FN og folkeretten i 70 år, det har vært med på å ivareta vår sikkerhet, velstand og verdier, sa Solberg. Søreide tilføyde at det er stadig vanskeligere å jobbe i Sikkerhetsrådet.

– Den internasjonale, politiske situasjonen gjør at Sikkerhetsrådet i noen sammenhenger blir lammet. Det er krevende å være der, og de faste medlemmene har de siste årene låst sine posisjoner mye mer enn før, sa Søreide.

USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia har de faste plassene i Sikkerhetsrådet, og kan legge ned veto mot vedtak i rådet. Det er grunnen til at for eksempel borgerkrigen i Syria har vært og er gjenstand for handlingslammelse i FN – sikkerhetsrådsmedlemmene blir ikke enige om hvordan konflikten kan løses.

Utenriksministeren mener handlingslammelse likevel ikke er noe argument mot å bruke tid og krefter på å komme inn i Sikkerhetsrådet.

– Snarere tvert imot. Det er et argument for, sa Søreide, som viste til at Norge, med lang erfaring som fredsmegler, har mye å bidra med i det viktigste forumet som har ansvar for å ivareta fred i verden.

Ifølge Solberg og Eriksen Søreide er Norges fremste fortrinn i kampen for sikkerhetsrådsplass en langvarig og jevn støtte til FN, et høyt bistandsnivå, fredsinnsats og en stor satsing for verdens hav.

– Vi finner ikke på ny politikk til sikkerhetsrådskandidaturet, tvert imot, vi bruker det vi har, men synliggjør det, sa Eriksen Søreide.

Flere av observatørene Morgenbladet har vært i kontakt med, mener at Norge først og fremst konkurrerer mot Canada, mens Irland er sikrere på å bli stemt inn i 2020. Irland står utenfor Nato, det er katolsk og relativt konservativt, og får stemmer fra mange land fordi det provoserer få. Canada tapte da de sist forsøkte å komme inn i Sikkerhetsrådet i 2010, og statsminister Trudeau har lagt mye prestisje i å lykkes denne gangen. Statsminister Solberg mener Norges konkurransefortrinn er at støtten til FN og andre internasjonale organer er uavhengig av hvem som er i regjering.

– Skiftende regjeringer i Canada har hatt ulike standpunkter til hvor sterkt de har vært engasjert, sier Solberg.

Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide møtte pressen på New Yorks tak søndag. Foto: Tove Gravdal

Norges FN-innsats ga seg søndag utslag i 660 millioner kroner over fire år til FNs ferske høykommissær for menneskerettigheter, Chiles tidligere president Michelle Bachelet. For to uker siden lovet Eriksen Søreide 1,68 milliarder kroner til FNs nødhjelpsfond (Cerf) i den samme fireårsperioden. Hun avviser at pengedrysset er en del av sikkerhetsrådskampanjen.

– Vi håper selvfølgelig at det blir positivt mottatt. Men vi ser at for det arbeidet vi planlegger på menneskerettigheter og humanitære spørsmål, så er det helt avgjørende å sikre forutsigbarhet, sier Eriksen Søreide til Morgenbladet.

Selve sikkerhetsrådskampanjen ser så langt ut til å ha gått på lavbudsjett. De ansatte ved FN-delegasjonen har selv laget en button som brukes til stemmesanking. De har brukt den originale tekstiltapetet i sikkerhetsrådssalen fra 1952, laget av den norske tekstilkunstneren Else Poulsson. Da salen ble renovert – for Norges regning – i 2013, ble tapetet erstattet med en kopi, og den innrøykte originalen ble klippet opp og stemplet fast på buttons som kan festes på jakkeslaget.

Men valgkamp kan ikke drives på dugnad alene. 3,2 millioner kroner er så langt brukt på reiser, og fra neste år får sikkerhetsrådskampanjen en egen post i statsbudsjettet.

Norge var medlem av FNs sikkerhetsråd sist i 2001–02. Det var også en dramatisk periode i internasjonalt diplomati og fredsarbeid. USA ble angrepet av al-Qaida 11. september 2001, og fikk raskt Sikkerhetsrådets velsignelse til å gå til angrep på Afghanistan. Mens krigen i Afghanistan pågikk, begynte USA å planlegge et angrep på Irak. Administrasjonen til president George W. Bush var bestemt på at den ville kvitte seg med Iraks diktator Saddam Hussein. Amerikanerne hevdet at landet hadde skaffet seg masseødeleggelsesvåpen, og ville ha Sikkerhetsrådets velsignelse til å angripe militært.

Høsten 2002 dominerte Irak-spørsmålet alt som foregikk i Sikkerhetsrådet. Norge satt midt i begivenhetene: De norske diplomatene hadde nemlig ansvar for å administrere sanksjonene som FN innførte mot Irak etter at Saddam invaderte Kuwait i 1990. Mens vetomaktene kranglet om sanksjoner og mulige tiltak mot Irak, kunne Norge fint lite gjøre. Den daværende Bondevik-regjeringen valgte da også sent å flagge sin uenighet med USAs planer om å angripe Irak. Omkostningene med å motsi Norges viktigste allierte USA, kunne bli for store.

Da diskusjonen i Sikkerhetsrådet toppet seg, var Norge ute, og Frankrike førte an i kritikken mot USAs halsløse iver etter å invadere uten noen plan for Iraks fremtid etter Saddam. Det ble ingen FN-resolusjon, men det ble likevel invasjon. Og kronisk ufred og ustabilitet i Irak.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse