Annonse
09:54 - 26. september 2018

Macron og Trump med motsatte budskap i FN

Hånden banket ivrig i talerstolen da Frankrikes president sto frem som Donald Trumps rake motsetning i FN.

Det var fullt hus under president Emmanuel Macrons pressemøte, som startet slik pressekonferanser alltid pleier i FN med at et medlem av det faste journalistkorpset i huset får stille første spørsmål.
Annonse

Emmanuel Macron vant presidentvalget i Frankrike i fjor etter nærkamp med nasjonalisten Marine Le Pen. Foran Europavalget i mai neste år betrakter han Ungarns Victor Orban og Italias Matteo Salvini som hovedmotstandere, begge fremtredende høyrepopulister. I FNs hovedkvarter tirsdag opptrådte han som globalistenes fremste forsvarer i kamp mot verdens mektigste mann, Donald Trump.

«Noen har valgt den sterkestes rett. Men den beskytter ingen. Vi velger en annen vei, multilateralismen», sa Macron til FNs generalforsamling.

En time før ham hadde Trump talt til den samme forsamlingen. Han sa at «vi avviser globalismens ideologi og omfavner doktrinen om patriotisme».

Trump langet ut mot Iran i sin tale, han kalte makthaverne i Teheran et brutalt regime som destabiliserer sine naboland, og oppfordret verdenssamfunnet til «å isolere det iranske regimet». Macron svarte med å oppfordre til dialog med Iran.

Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran i mai til tross for at Macron under sitt statsbesøk i Washington rett før, oppfordret ham sterkt til å la være.

På en pressekonferanse etter sin tale, sa Macron at han er enig med Trump i at Iran må hindres i å skaffe seg atomvåpen, men at de er uenige om metodene.

– Vi håper likevel at vi med ulike metoder kan få til avspenning i regionen, sa Macron, som hadde et eget møte med Trump mandag.

Irans president Hassan Rouhani er også i New York denne uken, og møtte i går både Macron og Norges statsminister Erna Solberg. Men Rouhani sa nei til å møte Trump, som tidligere har uttalt at han vil møte den iranske presidenten uten betingelser på forhånd.

Ivrig håndbruk. Macron holdt en kraftfull tale som fikk lang applaus da han var ferdig. En av journalistene ville vite hvorfor presidenten hadde banket så ofte og ivrig i talerstolen.

– Jeg tror på det jeg sier, og jeg mener at kynisme og det at vi venner oss til kynisme er en risiko vi må konfrontere, svarte Macron. Det var fullt hus under hans pressemøte, som startet slik pressekonferanser alltid pleier i FN med at et medlem av det faste journalistkorpset i huset får stille første spørsmål. Macron svarte på spørsmål om alt fra kurdernes fremtid i Syria til hva Frankrike skal gjøre med syriske flyktninger i Libanon. Han er populær på denne arenaen hvor så mange åpenbart deler hans syn på internasjonalt samarbeide, og han trivdes i det globale rampelyset. Det kunne Macron trenge når popularitetsmålingene lander ham på rundt 30 prosent i hjemlandet.

Macron varslet at når Frankrike overtar formannskapet i G7-gruppen fra nyttår, skal verdens syv rikeste land prioritere å bekjempe ulikhet mellom fattige og rike. Og han gikk inn for forbud mot å inngå handelsavtaler med land som ikke oppfyller forpliktelsene i Parisavtalen om reduksjon av klimautslipp.

Nato-generalen. En annen populær multilateralist og hyppig samtalepartner for Trump, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, møtte norske medier i en korridor i FN-bygget for å kommentere den amerikanske presidentens tale.

– Dette var kjente standpunkter fra Trump, påpekte Stoltenberg, som fremhevet at det er bedre å møtes i FN og flagge uenighet enn at verdens statsledere ikke møtes i det hele tatt. Han syntes Trumps tale i år hadde en annen tone enn den hadde i fjor, da presidenten var svært krass mot Nord-Korea og kalte landets leder Kim Jong-un for «rakettmannen». I år skrøt Trump av den samme Kim, men slo fast at sanksjonene mot Nord-Korea står fast inntil atomvåpnene er fjernet.

Trump fikk FNs generalforsamling til å le da han innledningsvis sa at «i løpet av mindre enn to år har min administrasjon oppnådd mer enn nesten noen andre administrasjoner i landet». Og han hevdet at USA nå er «sterkere, tryggere og rikere» enn da han overtok.

Stoltenberg er ikke helt enig i at verden er blitt tryggere.

– Hvis man ser over år, har verden blitt et farligere sted, men Nato er blitt sterkere, så de som bor i Nato-land kan leve i trygghet for militære angrep, sa Stoltenberg, som likevel pekte på at det er vedvarende fare for terror, cyberangrep og hybridangrep.

– Over år lever vi i en mer uforutsigbar og usikker verden, sa Stoltenberg.

Solberg syn. Under høynivåuken i FN er det en fryd å være norsk journalist. En liten hær av byråkrater organiserer eksklusive pressetreff med de norske toppolitikerne, som er mer enn villige til å svare, selv på spørsmål om hjemlig politikk. Det blir også tid til sosialisering, onsdag kveld er det varslet pub-treff med statsministeren, og utenriksminister Ine Eriksen Søreide fortalte Morgenbladet om strevet med å holde seg tørr, varm og representativ når regnet høljer ned og eneste metode for å komme seg fra ett møte til et annet, er å gå.

Da Trump var ferdig med sin tale i generalforsamlingen, gikk Solberg rett ut til oss ventende norsktalende med mikrofoner, kamera og diktafoner med sine kommentarer.

– Det var et forventet budskap fra den amerikanske presidenten, en oppsummering av hans syn på verden, med et kraftfullt angrep på Iran, sa Solberg, som beklaget at Trump serverte et budskap mot globalisering og felles løsninger.

– Vi vet at summen av det er mindre velferd og mindre handel, og det synes vi er utfordrende, sa Solberg.

En av de vanligste forklaringene på Trumps valgseier i 2016 var at han appellerte til dem som tapte på globaliseringen, som mistet jobb og velferdsgoder. Mange av jobbene er overtatt av billige produsentland som Kina, og nå svarer Trump med å innføre høye tollavgifter på kinesiske varer.

– Er det ikke på tide å anerkjenne at Trump har et poeng når han går løs på Kina fordi han tar hensyn til velgere i hele den vestlige verden som er blitt hengende etter i globaliseringen?

– Ulikhetene i verden er blitt mindre på grunn av globalisering, flere er blitt løftet ut av fattigdom. Men mange har ikke fått oppleve fortjenestene, særlig i land som er utkonkurrert av lavkostland, svarte Solberg, som pekte på at uten en strategi for å møte denne konkurransen med ny kunnskap og nye typer jobber, falt mange utenfor, som i USA. 

Men i et langt svar på Morgenbladets spørsmål pekte hun på at hovedgrunnen til at jobber er blitt borte i USA er teknologisk utvikling, ikke jobb-eksport til Kina. Og alt i alt står det norske budskapet fast: Globalisering er et gode. Der er i hvert fall Solberg og Macron helt enige. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse