Annonse
00:00 - 14. september 2018

Hold kjeft!

Å utelukke stemmer man oppfatter som farlige, debatteres som politisk strategi også i Norge. Men virker det? Vi spurte forskere.

Meninger og motstand: Hva skjer når Helge Lurås, Steve Bannon eller Jimmie Åkesson nektes en scene? Fotoillustrasjon: Sofie Amalie Klougart (kildefoto: Christian Belgaux).
Annonse

Når vann koker, blir det til damp. Damp tar større plass enn vann. Om gryten har et tett lokk, øker trykket. Til slutt sprenger det. Slik fungerer offentligheten også, ifølge «trykkokerteorien». Den som blir undertrykt, vil til slutt sprenge ting. Da er det mye bedre å la ham «lufte ut» trykket.

De siste ukene har trykkokere og scenenekting – no-platforming – plutselig havnet midt i rampelyset. I en valgdebatt hos Sveriges Television beklaget programlederne ordene Jimmie Åkesson fra Sverigedemokraterna hadde ytret – de skulle ikke ha sluppet gjennom. I USA skulle magasinet New Yorker ha en slags politisk festival og inviterte tidligere rådgiver for president Trump og ledestjerne for den ytre høyresiden i landet, Steve Bannon. Etter en høylytt kampanje ble Bannon tatt av plakaten. Omtrent samtidig ble Alex Jones, som driver nettsiden Infowars, kastet ut av Twitter på grunn av hatefulle ytringer.

I Norge inviterte Klassekampen Helge Lurås, redaktør for det innvandringskritiske nettstedet Resett, opp på scenen under et arrangement i Arendalsuka. Debattanten Sumaya Jirde Ali er blitt utsatt for hets og trusler i kommentarfeltet til Resett, og argumenterte i en artikkel her i avisen for å nekte Lurås en scene.

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt