19:45 - 28. september 2018

Et samlet og delt USA

Hele USA følger det politiske slaget om Brett Kavanaugh, mens landet splittes enda mer i to.

Brett Kavanaugh kjempet både for sitt navn og rykte og for en plass i USAs høyesterett da han torsdag avla vitnerklæring og ble utspurt i Senatet om anklagene fra Christine Blasey Ford om et angivelig voldtektsforsøk i 1982. Saken vekker enorm oppmerksomhet og sterke følelser i USA. Foto: Tom Williams/Pool/Getty Images

Torsdag var en bemerkelsesverdig og historisk dag i USA. På New York-børsen, på forstadstog, kafeer og arbeidsplasser fulgte folk live-sendinger fra en høring i Senatet i Washington. Psykologen Christine Blasey Ford kjempet med følelsene da hun beskyldte Brett Kavanaugh, dommerkandidat til høyesterett, for å ha forsøkt å voldta henne i 1982. Kavanaugh svarte med både tårer og knallharde motangrep. Det nesten ni timer lange dramaet holdt et helt land i ånde.

Fredag fortsatte dramaet med et møte i Senatets justiskomite, som skulle gi sin anbefaling før alle de 100 senatorene skal stemme over Kavanaughs kandidatur, sannsynligvis i neste uke. «Dette er surrealistisk, og et vendepunkt i Senatets historie», sa Patrick Leahy, en av Demokratenes ti medlemmer i justiskomiteen, om Kavanaugh-høringen.

Høringen torsdag var et «primalhyl fra vårt politiske system», sa Chris Christie, en av president Donald Trumps nære medarbeidere i valgkampen i 2016.

Fords vitnemål og utspørringen av henne utløste en lang rekke støtteerklæringer over hele USA. «Hun gjør det for oss alle sammen», sa juss-studenten Julia Mizutani i Washington til Time Magazine. Mizutani forteller at hun selv skal ha blitt utsatt for et overgrep som lignet det Ford beskrev.

Tv-stasjonen C-Span hadde åpen telefonlinje inn til studio torsdag og fredag. Der ringte flere kvinner inn og fortalte sine historier, deriblant en 76 år gammel kvinne fra Missouri:

«Jeg trodde dette var over, og jeg har ikke snakket om dette på mange år inntil jeg hørte dette vitneutsagnet. Hjertet mitt brister.»

En organisasjon som driver telefontjenesten National Sexual Assault Hotline, opplevde torsdag en nesten 150 prosent økning i antall telefoner. Vanligvis har de seks-åtte personer i kø på telefonlinjen, torsdag hadde de på det meste 49.

Kavanaugh-dramaet utløser ekstremt sterke følelser, på alle nivåer. Selvsagt hos hun som anklager og han som blir anklaget. Hun, en respektert professor, fortalte foran millioner av seere i hele verden detaljer om å bli befølt av fulle tenåringsgutter en sommerdag for 36 år siden. Han, er erfaren dommer, sa at han var jomfru i flere år etter videregående og at datteren hans på ti år vil be for kvinnen som kan hindre at han blir høyesterettsdommer.

Følelsene er sterke også hos senatorene som skal avgjøre om Kavanaugh blir en av de ni i landets øverste domstol, og hos velgerne som 6. november kan komme til å flytte flertallet i Kongressens to kamre fra republikansk til demokratisk side.

Inntil fredag morgen var utfallet av behandlingen i justiskomiteen uklart. Men før fredagens møte startet, sendte senator Jeff Flake ut en erklæring hvor han varslet at han ville stemme for Kavanaugh som høyesterettsdommer. Flake er en av president Donald Trumps hardeste kritikere i Det republikanske partiet. Etter at hans beslutning ble kjent, ble han skjelt ut av to kvinner i heisen inne i kongressbygningen. Med Flakes stemme ville det bli flertall i komiteen for å anbefale Kavanaugh.

Men så, noen timer senere, kom Flake til komiteen med et forslag om å utsette den endelige avstemningen i Senatet med en uke, slik at anklagene mot Kavanaugh kan granskes nærmere. Det endte med at komiteen overførte saken til plenum under forutsetning av at avstemningen ikke skjer før saken er gransket nærmere. 

Senatets leder, republikaneren Mitch McConnell, kan likevel innkalle til avstemning om Kavanaugh når han vil. 

Da vil to republikanske kvinnelige senatorer avgjøre om Kavanaugh blir høyesterettsdommer. Det er Susan Collins fra Maine og Lisa Murkowski fra Alaska. Ingen av dem har ennå flagget hva de vil stemme, og så lenge de ikke har bestemt seg, vil det være risikabelt for McConnell å legge godkjenning av Kavanaugh til avstemning i plenum. Begge er under hardt press, både fra partifeller i Senatet og i egne valgkretser. 20 prosent av velgerne i Alaska er urfolk, og de har protestert mot Kavanaugh uavhengig av Fords anklager. De mener at han som dommer har begått urett mot urbefolkningen og oppfordrer Murkowski til ikke å godkjenne ham som høyesterettsdommer.

Murkowski, Collins og den avdøde senatoren John McCain var de tre republikanerne som stanset Trumps forsøk på å oppheve president Barack Obamas helsereform. Om bare én av Murkowski eller Collins avstår fra å stemme for Kavanaugh, blir det ikke flertall for å gi ham plass i høyesterett.

Demokratene på sin side, vil at det føderale politiet FBI, skal granske beskyldingene mot Kavanaugh fra Ford og to andre kvinner. Det vil ikke flertallet hos Republikanerne, de vil ha en avstemning så fort som mulig, og ingen utsettelser. Men Flake tok fredag til orde for at FBI bør se på saken, som begrunnelse for å utsette den endelige avstemningen.

Det store politiske dramaet i denne historien er at dersom Kavanaugh blir høyesterettsdommer, blir han den konservative tungen på vektskålen av de ni dommerne, som blir valgt inn på livstid. Høyesterett har en usedvanlig viktig politisk rolle i USA. I stedet for at Kongressen vedtar lover, er det disse dommerne som avgjør om konfliktspørsmål er i strid med grunnloven, slik at de lager presedens. Det gjelder blant annet i spørsmålet om abort - amerikanske kvinner har rett til abort takket være en høyesterettsavgjørelse fra 1973.

For Republikanerne er det viktig å gjennomføre avstemningen før Senatet tar pause foran valget 6. november. Dersom partiet da mister sitt knepne flertall i Senatet, blir det umulig å stemme inn en konservativ dommer til høyesterett.

Uansett utfall av den ventede avstemningen i neste uke, vil Kavanaugh-saken være et tema i valgkampen, og den kan få direkte innflytelse på resultatet. Det gjelder for eksempel i Nevada, der demokraten Jacky Rosen utfordrer den sittende senatoren Dean Heller. Nevada regnes som delstaten hvor Demokratene har størst mulighet til å fravriste Republikanerne et sete.

Etter valget av Trump som president, metoo-kampanjen og nå Kavanaugh-saken, er seksuell trakassering og kvinnediskriminering blitt mobiliseringssaker i amerikansk politikk, ifølge Kelly Dittmar ved Center for American Women and Politics ved Rutgers-universitetet.

«For kvinner er det nå mindre risikofylt enn før å protestere mot diskriminering», sier hun til CNBC.

For ledende republikanere derimot, oppleves Fords vitneerklæring i Senatet som en ren politisk svertekampanje. Kavanaugh selv hevdet at den er en hevnkampanje fra Clinton-ekteparet. Saken vil etterlate seg dype spor i amerikansk politikk og samfunnsliv, den blir en referanse vi skal høre om i mange år fremover. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse