Annonse
00:00 - 14. september 2018

Bompengeopprøret stammer fra 60-tallets byfiendtlige trafikkplanlegging, skriver Ulrik Eriksen.

Bompengeopprøret stammer fra 60-tallets byfiendtlige trafikkplanlegging, skriver Ulrik Eriksen.

Annonse

«Bompenger rammer usosialt og urettferdig», skrev Andreas C. Halse i Aftenposten nylig, som en slags nedtonet oppsummering av den tilspissede konflikten, og et forsøk på å gjøre bompengemotstand til en sak for venstresiden. Det er vanskelig å avvise påstanden. Høyere avgifter går hardere utover dem med minst inntekt. Men den svarer ikke på den egentlige utfordringen. Hvordan skal vi løse transportutfordringen i byene?

Bare for å komme ut av skapet. Jeg skriver dette fra mitt frilanskontor i sentrum. Hit har jeg trillet ned med min lastesykkel etter å ha levert i barnehagen et steinkast unna hjemmet. Jeg er privilegert. Jeg vet det. Jeg er så heldig å bo i en by med såpass stor befolkningstetthet at sykling alltid er hensiktsmessig og et godt kollektivtilbud er blitt like naturlig som innlagt vann. I de fleste andre større byområder i Norge er situasjonen motsatt. Den store bilbruken koster samfunnet store summer, er svært skadelig for folkehelsen både på grunn av mindre fysisk aktivitet og helseskadelig luft, den gjør hverdagen mer utrygg, uforutsigbar og komplisert for folk, tapper kloden for ressurser, og er en av de viktigste grunnene til at Norge ennå er milevis unna klimaforpliktelsene våre. Derfor legger Klimaforliket (vedtatt av alle partier unntatt Frp i 2012) til grunn at veksten i bilbruk i Norges ni største byområder skal stanse helt opp.

Trafikktallene gir en indikasjon på graden av raseri i de siste ukenes bompengeprotester – et engasjement som er ytterligere forsterket i mediebildet fordi NRK tydeligvis er livredde for å ikke ta folkets protest på største alvor, om det så bare er et par hundre tutende biler det er snakk om. Ved siden av Oslo – der biltrafikken har økt marginalt de siste ti årene, og begynt å falle markant det siste året – er det kun Bergen som har maktet å snu bilveksten, blant annet ved hjelp av ny bybane og økte bomtakster. Frem til krisen i oljebransjen i Stavanger-regionen var økningen i biltrafikken på over 50 prosent på Nord-Jæren. I Trondheim, Bergen, Drammen og Nedre Glomma har veksten ligget på 15–20 prosent. Samtidig øker bilholdet i Norge hvert eneste år, også i de største byene. Kollektivandelen i Bergen er 14 prosent, Trondheim har ti prosent, mens Nord-Jæren kun har miserable syv. Oslos andel er 35 prosent. Situasjonen utenfor hovedstaden er hverken samfunnsøkonomisk, samfunnsmedisinsk, areal-, klima- eller ressursmessig holdbar.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.