Annonse
16:28 - 06. september 2018

– Alle hatet etikerspalten

Kanskje var det redaktørens sjalusi som gjorde at Trond Berg Eriksen ble Morgenbladets etiker.

Trond Berg Eriksen, Morgenbladets etiker i åtte år. Arkivfoto: Lars Petter Pettersen
Annonse

I et inspirert øyeblikk i 2010 foreslo journalist Simen Sætre at Morgenbladet skulle skaffe seg en etiker. Han hadde sett en lignende spalte The New York Times og tenkte at noe slikt måtte kunne fungere også i Norge. Ideen ble først liggende, men senere begynte den etiske medisinballen å rulle.

– Morgenbladets anmelder Trond Berg Eriksen hadde skrevet en anmeldelse i Aftenposten, og det likte ikke daværende Morgenbladet-redaktør Alf van der Hagen. Så han foreslo at vi skulle lesse litt flere oppgaver på Trond, slik at han ikke fikk tid til å skrive for andre, forteller Sætre.

Å innføre etikerspalten, med Eriksen som skribent, kunne løse dette. Og slik gikk det til at Trond Berg Eriksen ble Morgenbladets etiker.

Den livserfarne. Sætre fikk oppgaven som etikerens sekretær, altså med å formidle kontakten mellom leserne og etikeren. Det skulle ta halvannet år før leserne fikk vite hvem han var, i starten var han bare beskrevet som «en livserfaren mann med bred innsikt i moral­filosofiske spørsmål», og som nå altså ga råd om alt fra mors stygge tepper til hvorvidt det var greit at menn roset kvinner som så bra ut i tights. (Se et knippe utvalgte favoritter nederst i saken.)

– Hvorfor var spalten anonym?

– Det var en idé om at det skulle ligge en objektivitet der. At de ikke skulle spørre Trond Berg Eriksen om råd, men at de skulle spørre en slags objektiv størrelse. Og når den var anonym, ble dessuten mulig å bytte skribent.

Eder og galle. Spalten var ment som en spennende måte å ha kontakt med leserne på, ifølge Sætre.

Den første: Første oktober 2010 ble Etikeren presentert for første gang. Ifølge vignetten er han «en livserfaren mann med bred innsikt i moralfilosofiske spørsmål».

– Hvordan var mottagelsen?

– Alle hatet spalten. Lange Facebook-tråder handlet om hvor forferdelig den var, og om hvor dustete svar etikeren ga. Folk kunne stå i timevis på fester og skjelle ut spalten og avisen som hadde tillatt den. Det var selvfølgelig ingen som visste at jeg hadde vært dens fødselshjelper.

– Var det den bedrevitende stilen folk ikke likte?

– Flere ting. Noen mente at spørsmålene ikke kunne være ekte. Det var de imidlertid, bortsett fra noen av de aller første, som vi måtte etterspørre internt på huset for å få spalten i gang. Mange var også provosert over at spalten var anonym. Det ble argumentert sterkt, også internt, for at den burde legges ned. Da mente jeg at når vi først innførte en ny spalte, burde vi la den gå i to år for innkjøring, og så gjøre en evaluering.

– Og hva skjedde etter to år?

– Da begynte det å bli en annen stemning. Jeg var innstilt på å drepe hele misfosteret og forsøkte å få den vekk, men så sa plutselig noen at de likte den. Anna B. Jenssen tok over som redaktør, og hun likte den åpenbart også.
 

Les også: Et siste farvel med Etikeren – et avskjedsintervju.


Ris og ros. Etikerens gryende medvind betød på ingen måte at han ikke fortsatte å provosere. Psykologer kritiserte ham for skjødesløs bruk av begrepet «psykopat». En dyrlege var uenig med Eriksen i at det var greit å skyte sin egen hund. Og språkforskeren irettesatte ham da Eriksen skrev at dialektbruken i Barne-TV var «i ferd med å lobotomere en hel generasjon» – for å nevne noe.

Men spalten møtte også begeistring. En mann fryktet at samboeren var for dum for ham, og spurte om han burde få barn med henne. Svaret fra Etikeren er Morgenbladets mest leste tekst på nett noensinne.

Når etikerspalten nå legges ned, lever konseptet på sett og vis videre gjennom en rekke avleggere. Først ut var Estetikeren, deretter kom Vetikkeren og Fonetikeren. Dette fikk avisen Natt&Dag til å foreslå enda flere kateketiske spalter. Forslagene holdt dessverre ikke mål, men de inspirerte oss likevel til å lage blant annet Alfabetikeren, LSD-tikeren og Potetikeren.

Og skulle du savne den gamle Etikeren, kan du alltids prøve Generetikeren – en kunstig intelligens som svarer på spørsmål ved å radbrekke vilkårlige setninger hentet fra etikerens nærmere 400 svar.

Her er et knippe utvalgte etikertekster fra arkivet:

Er hun intelligent nok til å føde mine barn?

«Etikeren gir et knusende svar i det som er Morgenbladets mest leste tekst noensinne.»

Anonymitet eller pseudonymitet kan gjøre det mulig å beholde sakligheten selv om temaet er eksistensielt.
Etikeren forsvarer sin egen anonymitet.

Jeg har svært lyst til å bytte frisør og gå til han som klipte meg fint sist gang, men vil ikke såre min faste frisør. Hva skal jeg gjøre?

«Jeg kan ikke anbefale deg å gå omkring med en sveis du er misfornøyd med bare fordi frisøren vil ha det slik.»

Kvinner kler dette plagget til fulle, og det er lett å se på de pene bakdeler over hele byen. Men bør man snu seg, og skal man gi komplimenter for plagget?

Ja, hva er det greit å si til en kvinne?

Bør eg slutte med litteraturvitskap og byrje med noko eg veit er viktig?

Humaniora var visst i krise også i 2012.

Min venninne har trolig Tourettes syndrom, uten å vite det selv.

«Vi som ikke har kunnskapene eller erfaringene, bør ligge lavt i terrenget og ikke la oss friste til å møte egne eller andres plager med løstsittende diagnoser.

Kvinnen jeg dater, elsker Trump og mener oppriktig at jødene kontrollerer mediene (hvor jeg jobber).

«Jeg har vanskelig for å forestille meg en ‘intelligent’ konspirasjonshysteriker.»

Er baksnakking kultur eller ukultur?

«Jeg tror flere har gjort erfaringer med bygdedyret, som ligner på dine.»

Jeg har fått jobb i et selskap med en grusom sjef.

«Til deg kan jeg bare si: Velkommen til de voksnes verden.»

Mange av historiene har jeg rett og slett stjålet fra virkeligheten.

Er dette Vigdis Hjorth eller Karl Ove Knausgård i kamuflasje?

Jeg liker å gå naken rundt i egen stue. Mine naboer nistirrer.

En abonnent i Tromsø søker råd.

Skal jeg la skolen gi ut beskjeder med skrivefeil?

Trond Berg Eriksen hisset på seg flere språkfolk med dette svaret.

Kan det være relevant å dra 22. juli-kortet?

«Personlig synes jeg både Sylvi Listhaugs og Jan Tore Sanners erklæringer er grisete, smålige, selvsentrerte og langt utenfor folkeskikken.»

Kan jeg skyte hunden?

«Ja.»

Hvor ofte bør man hilse på kollegene?

«Jeg synes spørsmålet ditt er kjempeinteressant. Hvem vil være den første til å skrive en samfunnslære eller en etikk med utgangspunkt i vår evne til å sende og dekode språkløse signaler?»

Er det uetisk å synes at jeg er smartere enn andre?

«Nei, men kanskje litt dumt?»

Savner du Etikeren?

Vi prøvde å gjenskape Etikeren ved å laste alle hans svar inn i en kunstig intelligens. Det gikk veldig, veldig galt… Prøv selv!

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.