Sommeren med Salvini

I et land som ser ut til å ha gått inn i en evigvarende valgkamptilstand, trives Italias innenriksminister Matteo Salvini som hovedrolleinnehaver. Europas ivrigste høyrepopulistiske frontfigur har stått i sentrum for det meste av den politiske debatten i hele sommer. Regjeringspartnerne i Femstjernersbevegelsen har vært henvist til å snakke lavt om at de ikke er enige i absolutt alt Salvini sier. Innvandring er utgangspunktet, naturligvis: Etter at den italienske regjeringen stengte landets havner for organisasjoner som har drevet redningsarbeid i Middelhavet, er overfarten blitt dødeligere. Skjebnen for dem som blir fraktet tilbake til libyske leirer, er i beste fall uklar. Mens bildene av druknede barn ikke lenger havner på avisforsidene, forsøkte deler av Italias sivilsamfunn og opposisjon seg med demonstrasjoner 7. juli, da folk kledte seg i røde T-skjorter over hele landet, lik de en del migranter kler seg i for å være synlige på havet. Salvinis facebooksvar med kysse-emotikon: «Ah, jeg fant ikke en eneste rød trøye i skapet, det var forferdelig synd!» (Det eneste røde han hadde hjemme var vin, la han til senere.)

Sommeren har hatt plass til flere vedtak. 24. juli kom meldingene om at Salvini vil gjøre det obligatorisk med krusifikser både i offentlige bygninger og i landets havner, der de skal «henge høyt og være godt synlige». Den ikke veldig religiøst aktive innenriksministeren har tidligere forklart at kristendom for ham først og fremst handler om identitet, kulturkamp og sivilisasjonsforsvar. Redaktøren for Italias eldste katolske tidsskrift, som står tett på pave Frans, gjorde det klart at han ikke satte pris på Salvinis krusifikstog: Han mente ministeren fjernet korsets religiøse betydning, og gjorde det om til en politisk merkelapp. Frans’ mann fikk indirekte støtte av en annen publikasjon, Famiglia Cristiana, to dager senere. Med forsidetittelen «Vade retro Salvini» ba de Salvini «vende om» og endre både migrasjonspolitikk og -retorikk. Det var kraftig kost, ettersom uttrykket vanligvis forbindes med djevelutryddelse, men Salvini hevdet utallige prester, munker og nonner står på hans side. «Den skammelige forsiden er mer kommunistisk enn kristen», utdypet han.

Debattene følger et fast mønster, selv om sakene er forskjellige: 1. Provokasjon 2. Reaksjon. 3. Avvæpnende/hånlig Salvini-melding i sosiale medier. Det gjelder selv når retten er involvert. 26. juli stengte den italienske regjeringen en leir for romfolk i Roma, til tross for at den europeiske menneskerettighetsdomstolen vedtok en oppfordring om midlertidig stans i utkastelsen inntil man hadde gode planer for hvor beboerne skulle gjøre av seg. «Det eneste som manglet nå, var den Europeiske romfolksrettighetsdomstolens godhets-ideologi», svarte Salvini på Twitter.