Annonse
00:00 - 31. august 2018

Regn og rasende jord

Hvert år vitner hundrevis av jordskred om den evigvarende runddansen mellom Jordens indre og ytre krefter.

Året etter: Asakura i Japan, ett år etter at jordras tok livet av 40 mennesker sommeren 2017. Foto: The Asahi Shimbun/ Getty Images
Annonse

I 1681 lanserte den britiske teologen og naturhistorikeren Thomas Burnet en modell for jordens utvikling. I begynnelsen var jorden glohet og flytende. Etter avkjølingen ble jordoverflaten jevn og glatt, ja, den var uten hav, åser, fjell og daler. Den paradisiske tilstanden varte til syndefallet og den store flommen. Vann som var lagret i jordens indre fosset ut og etterlot seg et ruinlandskap, et syndens landskap som så ut slik Jorden gjør i dag. Burnet så for seg at kloden atter skulle få tilbake sin glatte og fine overflate etter en altomfattende ødeleggelse og brann. Til slutt ville Jorden bli en stjerne og mulighetene lå åpne for en helt ny start. 

Geologene har selvsagt helt andre forklaringer på hvordan planeten vår har utviklet seg, men følgende er likevel verdt å dvele ved: Jordoverflaten ville ha vært jevn og glatt om ikke det var for de indre kreftene som hele tiden roter det til, produserer ny havbunn, sørger for å presse fjell til himmels og skaper ubalanse i det største av alle regnskap.

Regn, vind, elver og isbreer gjør på sin side sitt for å bryte ned og søke tilbake mot likevekt. Dramaet foregår som regel i det små og umerkelige, uten at vi nødvendigvis tenker så mye over det. Unntaket er når naturens prosesser akselererer, når store krefter slippes løs og sprer ødeleggelse, som for eksempel under et stort jordskred. Jord og steinmasser som ligger langs bratte skråninger søker kontinuerlig lavere terreng. Kraftig regn kan utløse skred og ta liv, selv her i Norge, som ved Balestrand i november 2004 og i bergensområdet høsten 2005.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.