00:00 - 24. august 2018

På kvekervis

De er få, de er svale til sinns og samtidig handlekraftige. Det mest gåtefulle er likevel måten de fatter beslutninger på.  

Forfriskende stillhet: – Andaktsmøtene er stille, og forretningsmøtene, som man kan kalle menighetsrådsmøter, begynner i stillhet, forteller Marit Kromberg (lengst til venstre).

Hva driver du med for tiden? Forefallende avisarbeid, svarer jeg kort. Og skulle jeg plumpe ut med hva jeg egentlig har drevet med, nemlig å vikle meg altfor langt inn i kvekernes historie, så kommer spørsmålene.

«Kvekere, er det de samme som amish-folket», spør noen, sikkert på bakgrunn av amerikanske filmer om religiøse småsamfunn som holder tiden stangen midt på 1800-tallet. «Er det læstadianere», spør andre, og sikter til sekten på Nordkalotten, i lange kjoler og mørke dresser. Videre assosierer jo folk til frokostblandingene fra Quaker Oats, altså mannen med den høye, svarte pilegrimshatten med et hvitt felt på. Men dagens kvekere – i Norge teller de 150 personer – liker ikke å bli redusert til havrefras, og i USA har de gått til sak for å fjerne kvekernavnet fra frokostblandingen.

Til uken fyller de 200 år som organisert religiøst samfunn i Norge. Riktignok stammer dette protestantiske kirkesamfunnet fra 1650-årenes England, og mange utvandret til USA i de påfølgende århundrer. Mest kjent er William Penn, han med Pennsylvania, han som frokostblandinghatten stammer fra.

Annonse