Aktuelt

Holberg blander seg i ytringsfrihetsdebatten

Hva kan moderne retorikk fortelle oss om Lugvig Holberg, og omvendt?

---

Doktoren svarer

Trygve Svensson disputerte 22. juni med avhandlingen Ludvig Holbergs retorikk ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.

---

– Du skriver at et av målene med avhandlingen din er at du vil bruke moderne retorikk til å forstå Holberg bedre?

– Det som er viktig å være klar over når man leser Holberg, er at han hadde en klassisk retorisk dannelse. Han hadde gått på latinskolen i Bergen, han hadde lest Cicero i femteklasse. Han hadde rett og slett et nært forhold til den retorikken som gradvis i løpet av opplysningstiden ble skjøvet ut som det grunnleggende utdanningsfaget i Europa. Det som er interessant, er at han er en del av den intellektuelle bevegelsen man kaller retorikken mot retorikken.

– Hva går den ut på?

Retorikken mot retorikken kommer som en reaksjon med de nye vitenskapene, med antagelsen at den gamle talekunsten ikke fungerer lenger i en ny og opplyst tid. Moderne retorikk som fag oppstår etter andre verdenskrig, og det henger rett og slett sammen med at man vil undersøke hvordan det var mulig å overbevise så mange folk om å gjøre så vanvittige ting, som under nazismen. Det er en slags selvrefleksjon over språkets muligheter til å utøve makt. Før moderne tid hadde retorikken en rolle for rike, unge menn som skulle bli offentlige personer.

– Hadde Holberg også en tro på vitenskapen over språket?

– Holberg er slu, han tar alltid forbehold. Han er kritisk til disputasens rolle på universitetene, som bare går ut på at man skal være flink til å finne argumenter for en sak. Erasmus Montanus er egentlig en latterliggjørelse av en som bare har øvd seg på å disputere. Hvis man leser Erasmus Montanus i dag, uten å være retorisk skolert, så ville man tenke at retorikken må jo være noe forferdelige greier. Men det er fullstendig annerledes å oppleve den, når du selv er dypt skolert i retorikk – han ville ikke forvise retorikken helt. Det er en kritikk av retorikken innefra.

– Så det er ikke ment spottende?

– Det er omtrent like lett å gripe Holberg som å spikre røyk fast til veggen. Han er alltid i bevegelse. Men hvis man skal si en ting om Holberg, så er det at han er en lærer. På den måten er det ment pedagogisk.

– Holberg skal ha referert til retorikk som sminke?

– Ja, det er typisk retorikken mot retorikken! Det handler om at han lengter etter et mer direkte og ærlig språk. Men når folk sier at de ikke driver med retorikk, men sånn ekte, ærlig snakk, da skal man virkelig passe på.

– Du har vært statssekretær og politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, brukte du mye av Holbergs retorikk der?

– På samme måte som at politikken finnes overalt, så finnes retorikken overalt. Vi er retoriske i alle våre handlinger i den forstand at vi handler med språket.

– Var dette handlingsaspektet ved kommunikasjon noe Holberg var opptatt av?

– Det kan brukes som en måte å forstå ham på! Han levde under streng sensur, som han klarte å bruke produktivt. Så hvis man skal prøve å forstå ham, må man prøve å forstå komediene hans som en form for handling.

– Men er det ikke et problem i å si at språk er handling, samtidig som man skal være ærlig? Noen sier jo at språk er vold og så er det andre som er redde for sensur?

– Det er nesten umulig å finne et normativt grunnlag for hva man kan si og ikke si. Da synes jeg det er mer interessant å si at du kan si hva du vil, men at du skal være klar over at når du sier noe, så er det handlinger. Da kan vi også bedømme folk på hvordan de handler med kommunikasjon. Det gjør også at vi slipper litt vekk fra denne dikotomien om at jo mer groteskt du snakker, jo ærligere er du liksom.

– Da jeg skrev til deg, svarte du at Doktoren svarer var din yndlingsspalte. Hadde du denne spalten i hodet, da du valgte et så spaltevennlig doktorgradsemne?

– Ha-ha-ha! Jeg må nok dessverre skuffe Morgenbladet der. Det hadde å gjøre med personlig interesse og hvor pengene fantes.

Mer fra Aktuelt