Annonse
15:52 - 27. august 2018

Erna Solberg feilinformerte Stortinget, og kan utløse regjeringskrise. Men opposisjonen sliter med å gjøre en eventuell krise forståelig, skriver Aslak Bonde.

Erna Solberg feilinformerte Stortinget, og kan utløse regjeringskrise. Men opposisjonen sliter med å gjøre en eventuell krise forståelig, skriver Aslak Bonde.

Statsminister Erna Solberg i samtale med sine rådgivere etter åpen høring i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite. Solberg sa i går at regjeringen burde kommunisert bedre, tydeligere og tidligere til Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Annonse

Dagens kontrollhøring i Stortinget om såkalt objektsikring er like dramatisk som den ble spådd å bli. Under første del av høringen kom det frem at statsminister Erna Solberg i fjor feilinformerte Stortinget om statusen for sikring av bygg, anlegg og infrastruktur. Selv om Politidirektoratet etter eget sigende varslet Justisdepartementet om feilinformasjonen, ble det tilsynelatende ikke gjort noe for å informere Stortinget om feilen.

Få ting er mer alvorlig for en statsråd og en statsminister enn å feilinformere Stortinget. Man skal i så fall være rask med å beklage og å rette opp, dersom man skal ha håp om å slippe et mistillitsforslag mot seg i stortingssalen. Erna Solberg avslutter kontrollhøringen sent i ettermiddag, men uansett hvordan hun svarer på komitémedlemmenes spørsmål, har oppkjøringen til høringen vært slik at trusselen om mistillit kommer til å leve lenge etter denne dagen. Høyst sannsynlig blir det nødvendig med en mindre eller større tilleggshøring. Deretter skal opposisjonspartiene trekke sine konklusjoner. Det er først da – tidligst i oktober – vi vil få vite om SV kommer til å få tilstrekkelig støtte til det mistillitsforslaget partiet ganske sikkert kommer til å fremme.

Til syvende og sist er det to overordnede hensyn som kommer til å avgjøre. Det aller viktigste er om Kristelig Folkeparti vil være med på å felle dagens regjering. Det blir ikke bestemt før tidligst etter partiets viktige landsstyremøte helt i slutten av september.

Like viktig for opposisjonen er det at den må gjøre en eventuell regjeringskrise forståelig for en stor del av velgerne. Etter at sjefene for Forsvaret, Politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet hadde vært inne i høring i formiddag, virket det som en nesten håpløs oppgave. Regelverket, rutinene og begrepsbruken i denne delen av beredskapsarbeidet er ekstremt vanskelig tilgjengelig. For å forstå de politiske uenighetene, må man ha klart for seg forskjellene på grunnsikring og sikringsstyrker, skjermingsverdige objekter og nøkkelobjekter, og ikke minst ansvarsdelingen mellom Forsvar, politi, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og alle de departementene som er politisk ansvarlige for å sikre ulike deler av kritisk infrastruktur.

Det er også et problem for opposisjonen at Stortinget i sin tid åpenbart vedtok planer for objektsikring som var langt dyrere og mer komplisert enn man opprinnelig trodde. Det fører til at regjeringen ikke klarer å oppfylle planene Stortinget har vedtatt – på tross av at den satser mer penger på beredskap enn noen gang før. Dermed står vi i en situasjon der det er mulig for opposisjonen å anklage regjeringen for ikke å ta beredskapsarbeidet på alvor, selv om den faktisk gjør det i ganske stor grad. Spørsmålet er bare om man bruker målestokken Stortinget har vedtatt, eller en mer realistisk målestokk.

Sett fra Stortinget, er det ikke tvil om hva som er riktig. Hele det politiske system hviler på at regjeringen alltid gjør som Stortinget sier. Dersom de folkevalgte er urealistiske, må regjeringen gå tilbake og varsle om det – i et håp om at man kan få et nytt og mindre ambisiøst stortingsvedtak.

Hele det politiske system hviler på at regjeringen alltid gjør som Stortinget sier.

I denne saken er det et hovedpoeng at regjeringen ikke har gjort noen forsøk på omkamp i Stortinget. Dersom opposisjonen klarer å få opinionen til å se at det er et hovedpoeng, og dersom den er like god på å få frem at statsministerens feilinformasjon er alvorlig i seg selv, blir det forståelig at den feller Solberg-regjeringen. Bakteppet her er tross alt at dagens statsminister i valgkampen i 2013 gjorde gjennomføringskraft i beredskapsarbeidet til et av sine viktigste valgløfter.

Et annet bakteppe er at Stoltenberg-regjeringen ikke fikk mistillit mot seg etter at 22. juli-kommisjonen kom med sin knusende rapport. Den fastslo at liv kunne ha vært spart, dersom den daværende regjeringen hadde jobbet slik den skulle med beredskap. Høyre, Frp og Venstre kommer i ukene fremover til å bruke mye krefter på å få folk til å se urimeligheten i at dagens regjering kanskje må gå selv om det ikke har skjedd noe, mens den regjeringen som faktisk hadde ansvaret da terroren rammet, ikke måtte gå.

Regjeringens strateger kan også fortsette på den forsvarslinjen som ble satt den dagen høstens krisesak ble kjent. Da Riksrevisjonen kom med rapporten om manglende objektsikring, svarte justisminister Tor Mikkel Wara at revisjonen hadde hatt et alt for snevert perspektiv, og at den stort sett var opptatt av å ha tykk nok betong rundt de viktigste bygningene.

Dersom regjeringen holder fast ved en slik argumentasjon etter dagens høring, kommer den antagelig til å falle. Det er gjennom dagen kommet frem mye informasjon om hvordan moderne sikring skjer både ved hjelp av fysiske sperrer, alarmer, vaktmannskap og sikring av data. Og selv om alle de etatene som har uttalt seg gjennom dagen, ønsker å nyansere kritikken fra Riksrevisjonen, står det fast at de alle sammen slutter seg til hovedtrekkene i den. De erkjenner at det er mye som ennå ikke er gjort i denne delen av beredskapsarbeidet.

Der har regjeringen et problem. Et ganske stort et også.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.