Hver sommer går AS Norge i dvalemodus: Skolene stenges og stortingspolitikerne tar en tre måneders mer eller mindre fortjent ferie. Sommertid i både offentlig og privat sektor gir mange av oss muligheten til å nyte varme og lyse dager på stranden, i byen, på hytta eller egen hageflekk om man er så heldig å eie slikt. Redaksjonene stålsetter seg for agurktid.
Denne sommeren har likevel ikke vært som tidligere år. Oppslag etter oppslag har fortalt den samme historien: Eldgamle varmerekorder over hele landet står for fall. Forrige fredag meldte NTB at Hordaland, Vestfold, Rogaland og Østfold hadde slått sine varmerekorder. De tre foregående månedene i Oslo har vært de varmeste siden 1901, og Tromsø startet denne uken med sin første tropenatt siden værstasjonens opprettelse i 1920.
Langvarig sydenvarme og tropenetter i «Nordens Paris» er deilig og uvant kost for værbitte nordmenn. Den påfølgende tørken er derimot ikke så deilig. Østlandets skoger brenner og grunnvannet i Sør-Norge har vært nede på et historisk lavt nivå. Flere kommuner har totalt vanningsforbud, mens det i Oslo er innført såkalt «datovanning». Kanskje noen plener blir litt visne, kanskje noen tomatplanter begynner å henge med bladene. For byfolket er det muligens trivielt, men for bøndene er sommertørken blodig alvor – bokstavelig talt.
Parallelt med historiene om badende barn i rekordvarmt vann, har nemlig landets gårdeiere fortalt om dramatisk fôrmangel, samt hasteslakt av kveg og andre gårdsdyr. Kornavlingene står i fare for å halveres fra det som anses som normalen. Gjøvik-bonden Ruben Haganæs sa det treffende til Vårt Land: «Vi teller hele tida ned mot den dagen det er kroken på døra. Det er realiteten.»
Lederen for bøndenes tradisjonelle interesseparti, Trygve Slagsvold Vedum, tok i slutten av juli til orde for krisepakker til landbruket, slik man gjør med øvrig industri i krisetid. Sp-lederen har sikkert rett i at en såkalt bailout kunne skapt trygghet rundt årets matforsyning og sikret landbruket på kort sikt. Men hva med de lange linjene inn i fremtiden?
Klimastatistikken strekker seg over 30 år for å ta høyde for naturlige svingninger, og de klimalærde strides om hvorvidt årets ekstremt varme og tørre vær er et direkte resultat av en oppvarmet klode eller innenfor disse variasjonene. Uansett er årets rekordsommer et frempek mot hvordan fremtidens normalsommer kan bli. Vi har også sett hvem ekstremværet vil ramme i første omgang. Og det er ikke byfolket.
Da skulle man tro Senterpartiet førte en offensiv klimapolitikk. Mon det. Naturvernforbundet trillet tre øyne på terningen og ga dem før fjorårets valg refs for å mangle «tydelige mål for klimakutt». Klimaforskningssenteret Cicero beregnet at Senterpartiets budsjettforslag for 2017 innebar klart minst utslippskutt av alle stortingspartiene, også langt mindre enn Solberg-regjeringens forslag. Vedum ønsker også å frata Frp rollen som «bilpartiet», og kjefter på samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen for de høye drivstoffavgiftene.
Denne sommeren har vist at vi ikke lenger må «tenke globalt og handle lokalt»: Vi trenger ikke å se lenger enn til rett utenfor Ring 3 for å bevitne klimaendringenes potensielle ødeleggelser. Det burde være et oppspark til alle, dog Senterpartiet især, om en mer offensiv og proaktiv klimapolitikk. For det blir enklere å sikre en fremtid uten årlige landbrukskriser om landets eneste agrarparti går i front.
MS