Annonse
00:00 - 24. august 2018

Dissidentens tale

Den viktigste fellen for motstemmer: å bli mer opptatt av sitt eget mot enn sin egen stemme.

Annonse

Venner, kamerater, godtfolk. Det er ingen som tør å snakke om den, men det finnes ingen tvil om at dette er den viktigste saken akkurat nå. Den er blitt en ubehagelig sannhet. Den stues bort fordi den berører ømme tær. Om bare vi hadde turt å ta diskusjonen, hadde aldri ekstremistene fått fotfeste i utgangspunktet. Da hadde ikke sannheten måttet ofres på samholdets og husfredens alter.

Vi har fortvilt stått og sett på, i tiår etter tiår, hvordan samfunnets såkalte topper har skjøvet saken under teppet slik at de har kunnet tviholde på makten. Presset fra donorer og den dype staten har gjort at sannheten er blitt dyppet i sement og senket til dypet av nasjonens mørke samvittighet.

I stedet for argumenter har den klamme majoriteten brukt skjellsord for å stemple og utdefinere oss fritenkere. Vi er blitt nektet taletid, fått avvist kronikker og postet innlegg på Facebook uten at noen trykker «liker». Å stille spørsmål ved sannheten har vært så deilig, så godt, inne i oss, men det har vært så forferdelig. Hvor mange av oss har vel ikke blitt avvist etter et foredrag med den klassiske hersketeknikken «unnskyld, men dette er ikke et spørsmål til panelet»?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Når den årlige politikkfestivalen Arendalsuka sparkes i gang om noen uker, er det som alltid med et bredt spekter av norske organisasjoner og foreninger på plakaten. Foruten alle…»