Annonse
11:01 - 24. juli 2018

Özil trekker seg

Özils landslagsexit skyldes både politikk og rasisme, skriver Sten Inge Jørgensen.

Omstridt bilde: Mesut Özil møtte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i London i mai, da Erdogan sto midt oppe i en valgkamp. Den tyske landslagsspillerens møte med en stadig mer udemokratisk tyrkisk leder, fikk kraftig kritikk før fotball-VM, og ble styrket etter Tysklands svake innsats i Russland. Özil og Erdogan har også tidligere posert på bilder sammen. Foto: Kayhan Ozer / Anadolu Agency / Getty Images
Annonse

Mesut Özil

  • Mesut Özil (f. 1988) har spilt 92 kamper for det tyske landslaget.
  • I 2014 var han med på landslaget som tok VM-gull i Brasil.
  • Han har bodd i England siden 2013, da han ble kjøpt av Arsenal FC fra Real Madrid for 42,5 millioner pund.

Den tyske fotballspilleren Mesut Özil oppga rasisme som begrunnelse da han trakk seg fra landslaget i helgen. Andre mener han primært falt for eget grep.

Rabalderet begynte da Mesut Özil poserte på et foto sammen med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i mai. Hendelsen ble møtt med bred kritikk i den tyske offentligheten, og ytre høyre tolket det som en bekreftelse på sin påstand om at innvandrere ikke lar seg integrere. Etter det dårlige tyske resultatet i fotball-VM, blusset kritikken mot Özil opp igjen. En av toppene i det tyske fotballforbundet DFB indikerte at hans manglende vilje til å forklare eller unnskylde Erdogan-affæren, burde ha diskvalifisert ham fra å delta i Russland. Fotballpresident Reinhard Grindel fulgte opp og mente i et intervju at det nå var på tide at Özil forklarte seg. Da konkluderte fotballstjernen med at nok er nok, og meldte søndag avskjed på sin facebookside med 31 millioner følgere.


 

Slik Mesut Özil utlegger saken, har det tyske fotballforbundet et underliggende motiv, nemlig å gi ham skylden for miséren i Moskva. Özil mener videre at det ligger et rasistisk motiv bak, og viser blant annet til at Grindel i 2004 skal ha uttalt seg kritisk til multikulturalisme.

Helt uavhengig av slike spekulasjoner mener flere tyske kommentatorer at det er lett å forstå at Özil føler seg angrepet. De påpeker at hetsen fra ytre høyre, som ble intensivert etter nederlaget i VM, burde fått fotballforbundet til å slå ring om ham. I stedet nørte DFB-toppene opp under forestillingen om at det er grunn til å tvile på Özils lojalitet til Tyskland.

Gitt at han aldri synger nasjonalsangen sammen med de andre før kampene – han sier selv at han som troende muslim bruker denne tiden til bønn – er han særlig utsatt for slike mistanker.

 

Kulturforskeren Özkan Ezli ved Universitetet i Konstanz mener at denne konflikten er for kompleks til å favnes av rasismebegrepet. I et intervju med Süddeutsche Zeitung hevder han at Özil er«delvis offer, delvis gjerningsmann». 

Både Ezli og de fleste andre tyske samfunnsdebattanter mener det er fullt legitimt å kritisere Özils møte med Erdogan. I et Tyskland med flere millioner tyrkisk-ættede, hvorav svært mange føler seg mer tyrkiske enn tyske, er spørsmålet om man er for eller mot Erdogan brennbart. At en stjerne som Özil tilsynelatende stiller seg bak en president som er i ferd med å utradere demokratiet og rettstaten, som forfølger opposisjonelle og knuser den frie pressen - oppleves som en utfordring av verdigrunnlaget i det tyske samfunnet.

Özils forsinkede unnskyldning, om at han stilte opp med Erdogan bare fordi foreldrene hans var tyrkiske og at han ville gjort det samme uavhengig av hvem som hadde vært tyrkisk statsleder, provoserer også mange tysk-tyrkiske samfunnsdebattanter.

 

Özils avgang har altså både en innenriks- og en utenrikspolitisk dimensjon. Særlig etter det mislykkede kuppforsøket mot Erdogan, da den tyrkiske presidenten for alvor gikk i autoritær retning, har relasjonen mellom Berlin og Ankara nærmet seg frysepunktet. Politikere fra Erdogans parti ble i fjor nektet å drive valgkamp i Tyskland, og flere tyske statsborgere – blant dem journalister med tyrkisk opphav – har blitt arrestert på jobb i Tyrkia.

Konflikten omfatter også Nato-samarbeidet. Etter at Tyrkia i fjor nektet tyske inspektører å besøke militæranlegget Incirlik, der tyskerne har en flybase, responderte Tyskland med å trekke sine styrker ut av landet. 

 

Når denne politiske dimensjonen fusjonerte med enkelte gruppers skepsis til fremmedkulturelle, ble det for mye for Özil. Særlig fremveksten av det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD) har gjort at mange flere tyskere enn før våger å gi eksplisitt uttrykk for slike holdninger, som lenge var mer tabu her enn i andre europeiske land.

Det er også verdt å merke seg at Özil lenge har befunnet seg i et krysspress mellom to nasjoner. Da han i 2009 bestemte seg for å spille på det tyske landslaget, var det mange tysk-tyrkere som oppfattet ham som en forræder, forteller samfunnsforskeren Özgur Özvatan ved Humboltuniversitetet til Die Zeit. Özil ble født i Gelsenkirchen i 1988, men beholdt foreldrenes statsborgerskap frem til 2007, da han valgte å bli tysk statsborger.

 

Fotballstjernen, med 92 landslagskamper bak seg, har for øvrig bodd i England siden 2013, da han ble kjøpt av Arsenal FC fra Real Madrid for svimlende 42.5 millioner pund.

Han vil klare seg godt uten Tyskland. Det er større grunn til bekymring for hvordan Tyskland vil klare integrasjonsutfordringene dersom unge tysk-tyrkere konkluderer med at det var ren rasisme som lå bak Özils landslagsexit.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.