Tre skikkelser i hvite kutter kneler foran en klynge mektige bjørker. Bak dem står et dusin andre i skyggen av trærne og venter på sin tur til å tilbe skogens kjemper. For en turist som har søkt tilflukt fra Hamburgs eksos og sommerhete foran Arnold Böcklins maleri Hellig lund fra 1886, er det fristende å gjøre et tankesprang av de virkelig store: Hva om middelalderens nordeuropeere ikke hadde importert den nye religionen fra Midtøsten via Roma, men fortsatt å tilbe trær, steiner og elver?
Et hedensk Europa ville neppe vært noen idyll, det heller, og Bach og katedralene taler sterkt til kristendommens fordel. Men tanken om at vi kunne levd med en helt annen ærbødighet for naturen, får ekstra oppdrift nå som vi er inne i en sesong med ekstremt mange skogbranner på grunn av ekstremt høy temperatur og ekstremt lite regn. «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» sier Gud i Første Mosebok. Det er et bud som menneskeheten har etterlevd i en slik grad at det truer både fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden, for å fortsette med Bibelens ord.
Halvparten av alle truede arter i Norge bor i skogen – planter, insekter, fugler og dyr. Det i seg selv taler for at den trenger vår omsorg. I tillegg kommer de andre effektene av robuste skoger, som at de beskytter mot flom og jordskred ved at bladene tar opp vann og røttene holder på jorden, og at norske trær hvert år tar opp karbondioksid som tilsvarer halvparten av landets utslipp av klimagasser. I fremtiden kan vi etter alt å dømme regne med både mer flom og mer tørke, om hverandre. Da gjelder det at vi ikke må komme halsende etter utviklingen, men har innrettet oss klokt før krisen blir total. Et nokså enkelt tiltak vil være å verne mer skog.
Et hedensk Europa ville neppe vært noen idyll, det heller.
Stortinget har satt som mål at ti prosent av skogen i Norge skal vernes, slik at det biologiske mangfoldet opprettholdes og helst styrkes. Ved sankthans kunngjorde miljøminister Ola Elvestuen at 117 nye kvadratkilometer er utpekt for bevaring. Dermed er andelen vernet skog oppe i 4,6 prosent, og regjeringen bevilger 464 millioner kroner til skogvern i år. Det er en god ting, men Elvestuen kan ikke hvile på granbarene. Miljøorganisasjonene WWF, Naturvernforbundet og Sabima la allerede i 2012 frem en plan for hvordan ti prosent av landets skoger kunne vernes innen 2020. Skulle den blitt fulgt, måtte andelen vernet skog i år vært oppe i åtte prosent, og bevilgningene ligget på 1500 millioner hvert av de siste årene.
Men er det ikke mer enn nok skog i Norge, spør kanskje den skeptiske leser. En teig her og et holt der kan vel trygt hugges ned? Blir det ikke til og med flere og flere trær her i landet? Og jo, faktisk er det tre ganger mer skog her nå, målt i volum, enn for hundre år siden. Men denne økningen kommer etter at skogmengden i Norge var på «et historisk minimum» rundt 1900, ifølge rapporten Naturindeks for Norge 2015. Eller som forfatterne av rapportens kapittel om skog formulerer det med eksemplarisk forskerlig nøkternhet: «På begynnelsen av 1900-tallet var skogene såpass uthugde og glisne at det skapte en viss bekymring.»
En viss bekymring er nå normaltilstanden. Statsråden kan gjerne kombinere den med en følelse av at det haster.
EH