Annonse
00:00 - 13. juli 2018

Kan følelser ha rett?

Et nylig spesialnummer av Forum for Modern Language Studies viser hvordan dypdykk i tidligmoderne litteratur kan bringe viktige innsikter til vår tids postsannhetsdebatter.

Shakespeare, juss og følelser: Et Oxford-tidsskrift har samlet studier av litterære verk fra 1600-tallet som alle setter forholdet mellom følelser, sannhetsbegreper og rettsprosesser under lupen. Bildet er fra Orson Welles' filmatisering av Macbeth fra 1948, hvor han også spiller hovedrollen. Foto: Republick Pictures / NTB scanpix
Annonse

Postsannhet er blitt et nøkkelbegrep i samtidsdiagnoser. Det handler om at tilliten til vitenskap og empirisk forskning svekkes, at personlige meninger blir viktigere enn søken etter objektive sannheter i det offentlige og halvoffentlige ordskiftet og at følelsesretorikk invaderer både politikk og rettsoppfatning. De offentlige, politiske og rettslige strukturene som er etablert for å regulere ustabile og konfliktskapende følelser, legges nettopp under følelsenes press. Hva slags begreper om sannhet og rett sitter vi igjen med da, er det mange som spør seg, med god grunn. Men det er også grunn til å spørre om demokrati og rettsstat virkelig er betinget av at vi ekskluderer følelsene? Og er det overhodet mulig å søke og formidle sannhet uten at følelser er involvert, i den offentlige debatten, i politikken eller i rettssalen?

Et nylig spesialnummer av Oxford-tidsskriftet Forum for Modern Language Studies viser hvordan dypdykk i tidligmoderne litteratur kan bringe viktige innsikter til vår tids postsannhetsdebatter. Under tittelen «In the pursuit of truth: Law and emotion in Early Modern Europe» samler tidsskriftet et knippe studier av kjente og mer ukjente litterære verk fra tidlig 1600-tall, som alle har det til felles at de på ulike måter setter forholdet mellom følelser, sannhetsbegreper og rettsprosesser under lupen. Teoretisk bygger studiene videre på et etablert tverrfaglig forskningsfelt som går under tittelen «Law and literature», men her bringes dette sammen med perspektiver fra den såkalte følelseshistorien (History of emotions) utviklet av blant andre Peter og Carol Stearns, William Reddy og Barbara Rosenwein, som betrakter emosjonelle språk og regimer som en viktig del av historien.

Reformasjonen og motreformasjonen på 1500-tallet hadde oppløst forestillingen om én, objektiv kristen sannhet, og i kjølvannet vokste det frem en intens filosofisk så vel som litterær utforskning av forholdet mellom sant og falskt, hvordan sannhet og rett kan avdekkes, bevises og ikke minst formidles. Det er ingen tvil om at litteraturen gir en særlig privilegert tilgang til hvordan disse problemene ble diskutert og håndtert i tidligmoderne periode, som på så mange måter bidro til å forme vår egen tids intellektuelle rammer. Her er det enkeltanalyser av verk av blant andre Shakespeare, Calderon og Cervantes men også mindre kjente forfattere som Agrippa d’Aubigné, Phillip Massinger og Thomas Tomkis, som på ulike måter kretser rundt overbevisningen om at sannhetens motsetning ikke er én, men mange. Følelsene fremstår imidlertid som sannhetens aller største trussel, ikke bare fordi lidenskap forstyrrer og forblinder, men også fordi følelser selv fremstår som så vanskelig å lese og tolke. De utvalgte verkene demonstrerer hvordan dette blir et særlig prekært problem i retten. I rettssalen skal loven regulere og disiplinere individer i følelses vold, men paradoksalt nok er sannheten og retten som skal etableres her også avhengig av rett og sann fortolkning av følelser og motiver. Rettssalen avslører dessuten ekstra tydelig hvordan sannhet og rettferdighet bare kan nås – og formidles – gjennom språk og gester som også er grunnleggende emosjonelle, flyktige og ustabile. Hvordan kan vi avgjøre sannheten i et løfte? Kan ikke både følelsesytringer og ord være falske og tomme?

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.