Annonse
00:00 - 27. juli 2018

Den schizofrenogene morkake

Genene viser vei, men ikke til hjernen.

Illustrasjon fra Manuel d'anatomie descriptive du corps humain (1825) av den franske fysikeren og kirurgen Jules Germain Cloquet. Ny forskning viser at «det genetiske grunnlaget for schizofreni i stor grad handler om morkakefunksjon».
Annonse

«Gi meg et fast punkt, og jeg skal flytte jorden», skal Arkimedes ha sagt. Sitatet kan også være lett å kjenne seg igjen i for den som forsøker å kartlegge årsak til sykdom. I komplekse systemer der alt henger sammen med alt, er det ikke så greit å skille årsaker fra virkninger. I store studier av sykdomsforekomst kan man påvise interessante statistiske sammenhenger, for eksempel med kosthold, livsstil eller utdannelse, men det er en kardinalfeil å slutte fra assosiasjon til kausalitet. Og dersom man skal utvikle nye strategier for forebygging eller behandling, bør angrepspunktet ideelt sett være en grunnleggende årsak til sykdom – et fast punkt.

Schizofreni er en alvorlig psykoselidelse. Sykdommen rammer ca. en prosent av befolkningen og er enormt belastende for pasientene og deres familier, helsevesenet og samfunnet. Årsaken til schizofreni er fortsatt i stor grad ukjent. Gjennom forrige århundre har synet på sykdommen vekslet. Teorier som vektla det psykologiske miljøet, sto for eksempel sterkt i etterkrigstiden, inkludert tanken om «den schizofrenogene mor». Nyere forskning har imidlertid vist at biologiske årsaker er helt dominerende. Vi vet at hjernens tidlige utvikling er avgjørende, og at genetikk spiller en stor rolle. Men hvilke mekanismer bidrar egentlig til å utløse sykdommen?

Genetiske studier har den store fordelen at kausaliteten vanligvis bare går en vei. Genene dine kan føre til sykdom, men sykdommen endrer ikke genene. Store forskningsressurser har de siste ti årene blitt brukt på å finne genetiske risikovarianter for sykdommer med komplekse, sammensatte årsaker, slik som schizofreni. En kritikk mot disse studiene har vært at resultatene bare er en liste med genvarianter, som ikke uten videre kan brukes til noe fruktbart. Men forskerne blir nå stadig bedre til å gjøre nytte av slike genetiske funn, noe en artikkel nylig publisert i Nature Medicine gir et godt eksempel på.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt