Annonse
00:00 - 13. juli 2018

Demokratisk tragedie

Annonse

Da britene gikk til valgurnene 23. juni 2016, var det meningen at folket skulle avgjøre kongerikets fremtidige forhold til EU. I ettertid har dette vist seg som et narrespill. Sannsynligheten for at britene ender opp med en EU-avtale som et flertall av folket kan stille seg bak, er ganske nær null slik det ser ut akkurat nå. Faktisk er det vanskelig nok å finne en tilknytningsform som et flertall i regjeringen kan samles om, hvilket vi har fått nye påminnelser om de siste dagene, da både brexitminister David Davies og utenriksminister Boris Johnson har trukket seg.

Kaoset var forutsigbart. Som Remain-siden og representanter fra EU påpekte i forkant av folkeavstemningen, var det umulig å oppfylle Leave-sidens løfter. EU er ikke et koldtbord hvor man kan forsyne seg av det man vil, og hoppe over det man ikke liker. Forestillingen om at det er EU-siden som stikker kjepper i hjulene for den britiske regjeringen under forhandlingene, ignorerer slike grunnleggende saksforhold. Selv ikke enkeltnasjoner som Norge kunne eksistert dersom hvert fylke selv skulle definert sine forpliktelser og rettigheter i fellesskapet.

Store deler av den britiske opinionen var allerede før brexitavstemningen preget av eliteskepsis. Dagens krise forsterker denne, og bidrar til en ytterligere svekkelse av demokratiets legitimitet. Når mektige næringsinteresser blander seg inn og insisterer på en tilknytningsform nærmest mulig EU, forsterkes manges følelse av at folkeviljen blir «kuppet».

EU er ikke et koldtbord hvor man kan forsyne seg av det man vil

Hva vil britene egentlig? Spør du analytikere får du ulike svar. Noen insisterer på at det er resultatet av folkeavstemningen som gjelder, og at dette kun kan respekteres gjennom et såkalt «hardt» brudd, hvor landet stiller seg helt utenfor EU og forhandler frem en ren frihandelsavtale slik Canada har gjort. Andre påpeker at mange av dem som stemte Leave gjorde det fordi de trodde det var mulig å bevare flere av samarbeidets fordeler, uten å være fullt medlem. Følgelig er det i tråd med folkeviljen, når statsminister Theresa May nå søker å utarbeide et kompromiss hvor de er delvis innenfor, delvis utenfor.

En tredje oppfatning tar utgangspunkt i at regjeringens prosjekt er illusorisk. Britene vil aldri få en avtale med EU de kan være tilfredse med, uten å underlegge seg så mange EU-lover at de like gjerne kunne vært medlem. Hvis folk bare erkjenner dette, så ønsker de å forbli i EU. Sagt på en annen måte: Dersom den britiske regjeringen hadde forhandlet med EU før folkeavstemningen, og gitt folket valget mellom en dårlig deal eller Remain, så ville siste alternativ gått av med seieren.

Det er vanskelig å vurdere sannsynligheten for at det kan komme en ny folkeavstemning. Men argumentet om at det ville være udemokratisk å gjøre det, fordi folket allerede har sagt sitt, er i dette tilfellet svakt. Mange som stemte Leave føler at de ble villedet, kanskje så mange som en fjerdedel i henhold til en spørreundersøkelse fra Opinium. Merk også at en lang rekke meningsmålinger indikerer at Remain-siden nå er blitt størst. Det er god grunn til å tro at stemningsskiftet reflekterer at velgerne er bedre informert om hva slags utfordringer brexit egentlig innebærer, enn de var for to år siden.

SIJ

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt