Annonse
00:00 - 15. juni 2018

Hvem får kred for Crispr?

Noen får priser for Crispr-Cas9, andre får de største pengene.

Gjennombruddsforskning: Jennifer A. Doudna (til venstre) og Emmanuelle Charpentier da de vant Breakthrough-prisen i 2015. Foto: Stephen Lam/Reuters/NTB scanpix
Annonse

Så er fotball-VM i gang, og vi kan igjen følge intensiteten og dramatikken i kampen om sportens aller gjeveste trofé. Når finalen er ferdigspilt, vet vi alle hvem som vant, og det vil være fire år til neste gang. Naturvitenskapelig forskning er minst like konkurransedrevet som fotball. Forskjellen er at her pågår verdensmesterskapet hele tiden, og kompliserte forhold avgjør hvem som blir husket som vinnere. Hvilket eksperiment eller hvilken idé var det som virkelig førte til det store spranget fremover? Hvem kom med unike bidrag og hvem gjorde noe hvemsomhelst kunne gjort?

Dette er spørsmål som nå stilles om Crispr-Cas9. Etter omfattende omtale i mediene de siste årene, også flere ganger i denne spalten, skulle det snart knapt være behov for å forklare nærmere hva Crispr-Cas9 er. Det dreier seg om et molekylært verktøy som kan gjøre målrettede endringer i DNA. Denne metoden for genetisk redigering har vist seg ekstremt nyttig for grunnforskning og er raskt tatt i bruk over hele verden. Nå begynner det også å komme stadig flere studier som bruker Crispr-Cas9 i medisinsk behandling. Anvendelsen kommer bare til å øke. Det lukter nobelpris.

Men hvem har æren for Crispr-Cas9? Det kommer an på hvem du spør. Nylig ble det annonsert at den prestisjetunge Kavli-prisen 2018 for nanovitenskap går til Jennifer A. Doudna fra University of California, Berkley, Emmanuelle Charpentier fra Max Planck Institute, Berlin, og Virginijus Šikšnys fra Universitetet i Vilnius. Doudna og Charpentier publiserte Crispr-Cas9-metoden i 2012, kort etterfulgt av Šikšnys, som hadde gjort samme funn, men vært uheldig og blitt avvist av det første tidsskriftet han sendte artikkelen sin til.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.