Teknologi

Gråstein av gull

Mediene leter med lys og lykte etter penger. Annonseinntektene flyttes oppover elven, til dem som kjenner oss konsumenter kriminelt godt – Google og Facebook. «Med Aftenpostens redaksjonelle kraft og gode produksjoner på våre eventer, skaper vi oppmerksomhet rundt temaene vi ønsker løfte (sic) i samarbeid med våre sponsorer», skriver eventbyrået Aftenposten om seg selv.

Tirsdag ble Aftenposten felt to ganger i Pressens Faglige Utvalg (PFU). De ene fellelsen skyldtes samrøret mellom journalistikk og kommersiell virksomhet i anledning reprise-landskampen mellom Norge og Brasil. PFU mener det er mest problematisk at det ble trykket kjøpsoppfordringer, billettpriser og lignende midt inne i den redaksjonelle omtalen av saken. Utvalgets leder var også kritisk til at Aftenposten har nektet å opplyse PFU om avisens avtaler med fotballstjernene også inkluderer forpliktelser om intervjuer.

Den andre fellelsen skyldtes «Stuck», som tidligere har vært diskutert på debattplass i denne avisen. Også her var det økonomiske forhold bak fellelsen – denne gangen at det var Plan Norge som sponset serien.

Tidligere i mai arrangerte eventbyrået til Aftenposten en konferanse om ernæring sponset av Tine. Blant innleggene: Tines konserndirektør Hanne Refsholts innlegg «Gi oss lov til å fortelle om det som er sunt». For en knapp måned siden ble VG felt på en annen ny inntektsstrøm: såkalt native, altså «innfødt reklame», der annonsørenes innhold ser ut som vanlige artikler i avisen, bortsett fra teksten «annonsørinnhold».

Avisene skal ikke avskjæres fra å tjene penger, og ikke alle nye inntekter er problematiske. Men avisene forvalter en dyrebar og møysommelig opptjent kapital, nemlig tilliten hos leserne. Ved å drive alkymi med denne, kan den trylles om til penger. Kostnaden er at tilliten tappes ned. Derfor vitner det om dårlig dømmekraft når eventaktiviteten – som i seg selv er i orden – kobles til avisens «redaksjonelle kraft». Det er ikke underlig dersom leserne tolker dette dit hen at Aftenposten har lovet sponsorene sine å bruke artikler til å fremme sponsorenes kommersielle budskap.

Årsaken til at man ønsker «innfødt annonsering» eller «redaksjonell kraft» bak sponsorpengene sine, er at man håper avisens troverdighet vil smitte over på reklamen. Kanskje fordi vi stoler mer på miljøbudskapet fra Ikea eller Equinor når det fremstår i avisartikkelens format og utseende. Eller kanskje fordi vi blir lurt til å tro det er en artikkel med ekte krav til etterrettelighet, mens vi sveiper gjennom strømmen av falske nyheter på Facebook. Uansett grunn, så koster dette avisene i form av dyrekjøpt troverdighet.

SI

Mer fra Teknologi