Annonse
00:00 - 04. mai 2018

Uavgjort i Roma

To måneder etter valget mangler Italia fortsatt en ny regjering. Nyvalg kan være en utvei, men Italias president er redd det vil føre landet inn i en blindvei.

Ingen døråpner: Femstjernerbevegelsens leder Luigi Di Maio erklærte optimistisk at det fine med hans parti er at de samarbeide med alle. Bortsett fra Silvio Berlusconi, da. Eller Matteo Renzi. Foto: Antonio Masiello / Getty Images
Annonse

Det så ut som en revolusjon, selv om det var litt uklart hvordan den skulle klassifiseres. Da stemmene var talt opp etter det italienske valget 4. mars, var 31 år gamle Luigi Di Maio blidest av alle. Femstjernersbevegelsen, Europas mest postideologiske og minst forutsigbare populister, hadde vunnet. Det hadde riktignok Matteo Salvinis nyoppussede høyrepopulistparti Lega også gjort. Med oppskrifter hentet fra franske Marine Le Pen og ungarske Viktor Orbán, sikret Salvini seg lederrollen på høyresiden i Italia. Sammen ville de to uortodokse politikerne ha rent flertall. Det var duket for kontinentets første populistiske storkoalisjon. Vel, duket og duket – de måtte klare å dekke på bordet sammen.

Femstjernersbevegelsens leder Di Maio erklærte optimistisk at gode ideer hverken tilhører høyre- eller venstresiden. De er simpelthen gode ideer, og det er det fine med hans parti: Ettersom de unndrar seg alminnelige politiske føringer, kan de samarbeide med alle. Bortsett fra Silvio Berlusconi, da, som er et slags urmonster i Femstjernersbevegelsens mytologiske univers. Det kan man godt forstå – en bevegelse som startet som et opprør mot politikerprivilegier og korrupsjon, ville fått store problemer med selvrespekten og nattesøvnen hvis de skulle hjulpet Berlusconi tilbake i maktposisjon. 

Problemet er at Legas Matteo Salvini ikke bare vil være statsminister, han vil også være høyresidens ubestridte sjef. Da må han holde en inngått koalisjonsavtale med Berlusconi, og beholde ham og hans «moderate» høyrevelgere på laget. Den situasjonen virker ganske fastlåst, selv om italienske aviser flere ganger har forklart leserne at «nå går det mot regjering». I virkeligheten har det vært fint lite å basere spekulasjonene på. En fin, satirisk gjennomgang av to måneder med avisforsider i Italia som nettstedet ilpost.it gjennomførte denne uken, viser at pressen har vært helt sikre på forskjellige regjeringsdannelser så mange ganger de siste ukene at det er et slags mirakel at landet ikke har en ny statsminister ennå.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.