Annonse
12:23 - 22. mai 2018

Iraks nye Robin Hood?

Det første irakiske valget etter IS ble et brakende protestvalg. En uvanlig allianse mellom kommunister og en flammende sjiapredikant gir forsiktig håp om endring i det krigstrøtte landet.

Bagdad 13. mai: Tilhengere av sjiapredikanten Muqtada al-Sadr feirer valgresultatet. Foto: Murtadha Sudani / Anadolu Agency / Getty Images
Annonse

Sjiapredikanten Muqtada al-Sadr stakk av med seieren i det irakiske valget 12. mai, noe som kom overraskende på de fleste observatører. Valget var et tydelig protestvalg – mot Irans klamme hånd rundt Iraks politiske liv, mot USA, og mot den etablerte politiske eliten i Bagdad. Muqtada al-Sadr mener irakisk politikk skal styres av irakere – ikke stedfortredere for utenlandske interesser. Han har vært en sterk stemme mot den amerikanske invasjonen siden 2003, og har også inspirert voldelige angrep mot amerikanske og britiske mål gjennom sin Mahdi-milits som nå er oppløst. Sadr har en enorm mobiliseringsevne blant Iraks store sjiamuslimske underklasse, mye takket være faren, den kjente geistlige Muhammad Sadeq al-Sadr, som ble henrettet av Saddam Hussein. Hans milits ble sett på som sjiamuslimenes beskytter da USA snudde maktforholdene på hodet i 2003, og den delte ut mat i fattige sjia-nabolag.

Men i motsetning til mange av de andre kandidatene har Sadr ført en ikke-sekterisk valgkamp, med slagord for nasjonal samling og sosial rettferdighet, imot korrupsjon og den økende makten til paramilitære grupper. Han har fått legitimitet blant fattige og arbeidsløse ved å kreve mer økonomisk likhet og bedre offentlige tjenester, men også deler av middelklassen har tro på budskapet. Kandidater knyttet til nettopp iranskstøttede militser kom på annen plass i valget, mens sittende statsminister Haider al-Abadi måtte ta til takke med en tredjeplass. Abadi fikk dermed ikke den forventede støtten for å ha drevet Den islamske staten (IS) ut av landet, selv om han gjorde det bedre i den tidligere IS-hovedstaden Mosul enn de fleste andre byer.

Hva betyr resultatene for Iraks fremtid? Valgdeltagelsen på stusslige 44,5 prosent viser tross alt at irakere flest ikke har noen tro på at systemet kommer til å representere deres interesser. De har god grunn til pessimisme: Haider al-Abadi har vært en mer samlende figur enn forgjengeren Nouri al-Maliki, men iransk innflytelse har økt under hans ledelse. Abadis forsøk på å få bukt med korrupsjonen har feilet. Korrupsjonen som uthulet den irakiske hæren, fikk mye av skylden for at IS kunne ta kontroll over en tredjedel av Irak, en knapp måned før Abadi ble statsminister i 2014. 

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.