Aktuelt

Enighet i Italia – Europa holder pusten

De italienske regjeringsforhandlingene er ved innspurten. Europas første populistiske storkoalisjon kan bli offentliggjort snart.

Klokken 16.30 i går ettermiddag var Femstjernersbevegelsens leder Luigi Di Maio ventet i presidentpalasset på Quirinale-høyden i Roma. Halvannen time senere kommer Matteo Salvini, lederen for de selvsikre og fremgangsrike høyrepopulistene i partiet Lega. Begge skal forklare Italias president at de er blitt enige om et regjeringsprogram, og at de har forhandlet seg frem til hvem de synes bør bli statsminister i Italia. Europas første populistiske storkoalisjon kan komme på plass innen uken er omme.

Det så ut til å gå mot nyvalg i Italia etter to måneder med regjerings-sonderinger. Som landets største parti var Femstjernersbevegelsen sikre på at de hadde vunnet da stemmene var talt opp, men de hadde ikke vunnet nok til å styre alene. I forsøket på å snu seg mot venstre for å lage en koalisjon, kolliderte de med sinte og trassige sosialdemokrater som ikke orket tanken på å være støtteparti for en populistisk bevegelse som ikke har hatt stort annet enn forakt til overs for den tradisjonelle sentrum/venstresiden i Italia. Forsøket på å snu seg mot høyrepopulistene i Lega ble blokkert av Silvio Berlusconi. Han hadde gått til valg som del av en allianse mellom landets tre største høyrepartier. Hvis en av alliansepartnerne nå skulle bryte løs for å lage regjering med Femstjernersbevegelsen, sto Berlusconi i fare for å miste siste rest av sin politiske innflytelse. Det, antok man, ville være uutholdelig for politikeren Berlusconi, men kanskje mest for forretningsmannen Berlusconi, som alltid har hatt sine selskapers ve og vel som høyeste prioritet i sitt politiske virke. Han kunne blokkere den nye regjeringsdannelsen, vel vitende om at Lega var livredde for å få ham som hevngjerrig motstander.

I forrige uke ombestemte Silvio Berlusconi seg. Han kommer ikke til å stemme for en regjering mellom Lega og Femstjernersbevegelsen, men han kommer heller ikke til å stemme mot den. Det er ikke godt å vite hva slags garantier han har fått for å opptre så velvillig plutselig, så det kan vi bruke månedene fremover til å gjette på. Avgjørelsen ga uansett grønt lys for nye forhandlinger i ekspressfart. Etter flere møter i Milano i helgen, og en siste seanse i Roma natt til mandag, har femstjernerne og Lega nå gjort det klart at de er enige. Et program, eller snarere en slags kontrakt, på 20–30 punkter, skal presenteres for landets president Sergio Mattarella i ettermiddag, sammen med partienes forslag til statsminister.

Det er ikke godt å vite hva slags garantier Berlusconi har fått for å opptre så velvillig plutselig.

Presidenten i Italia er imidlertid ingen seremoniell figur som bare skal velsigne enigheten. De siste dagene har Matarella gjort det klart at det er han som skal utnevne ministrene. Han aksepterer ikke hvem som helst, og han har også mulighet til å sette foten ned hvis regjeringens program bryter med grunnloven, eller truer med å kaste landet ut i økonomisk kaos. Det blir likevel vanskelig for ham å hevde at han sitter med noen slags fasit. Hvis den nye regjeringen både vil ha skatteendringene Lega har lovet – med en mulig prislapp på svimlende 50 milliarder euro – og Femstjernersbevegelsens hovedløfte, borgerlønn, blir det vanskelig å nekte dem det til slutt. Det er i alle tilfeller nok av andre saker å bekymre seg for, både for presidenten og for Italias samarbeidspartnere i Brussel. Hvordan vil regjeringen forholde seg til eurosonens regler for budsjettstyring? Går de for å sprenge hele EU i lufta, som Lega tidligere har lovet, eller følger de den nedtonede linjen om å være et forutsigbart partnerland i unionen, slik Di Maio forsikret i sine møter med europeiske ambassadører, politikere og investorer i valgkampen? Kommer den nye regjeringen til å kaste ut 600 000 immigranter så snart den får makten, slik Matteo Salvini har lovet, eller blir det en mindre hardtslående tone i det endelige regjeringsdokumentet?

Det meste tyder på at Italia får en populistisk storkoalisjon på plass nå, selv om det fortsatt kan dukke opp hindre i veien. «Det tar litt tid, vi er i ferd med å skrive historie her», forklarte Luigi Di Maio i helgen. Hva slags historie det blir, er det altså litt uenighet om. En seiersrik fortelling om folkets folkepartier som kaster åket og tar makten fra den korrupte eliten? En grotesk tragedie om hvordan Femstjernersbevegelsen, en tilsynelatende progressiv opprørsbevegelse, drevet av sinne mot den politiske klassens vanstyre, men også av tanker om miljøvern og sosial rettferdighet, endte med å gi liv til en fremmedfiendtlig, nynasjonalistisk regjering som foretrekker Orbán fremfor Merkel og Putin fremfor Macron?

Opposisjonen står klar til å kritisere, selvsagt, men opposisjonspartiene er mer preget av resignasjon enn kampvilje. Som den ivrige kritikeren av både Femstjernersbevegelsen og Lega, kommentatoren i La Repubblica Massimo Giannini formulerte det i helgen: «Hvis de ikke gjør det de har lovet, taper de velgerne sine. Hvis de holder det de lover, taper vi alle sammen.»

Mer fra Aktuelt