Reportasje

En prøvestein i Chisinau

Mange moldovere drømmer om Europa. Andre ser nostalgisk mot Moskva. Men politikken i Europas fattigste land er mer komplisert enn som så.

– Hvis jeg skulle oppsummere med et ord, ville jeg si «bra». Hvis jeg skulle oppsummere med to, ville jeg si «ikke bra».

Mihai Popșoi begynner med en spøk da jeg spør han om Moldovas politiske situasjon. Popșoi er nestleder i Partiet for Handling og Solidaritet (Partidul Acţiune şi Solidaritate, PAS). I dag er sentrum-høyre-partiet ikke representert i landets parlament overhodet. På meningsmålinger ligger de imidlertid an til å bli landets nest største parti ved neste valg.

– Det er mye frustrasjon i det moldovske samfunnet, mye skuffelse, legger han til.

Det er vår i luften i den moldovske hovedstaden Chisinau. Det er valgkamp i luften også. Vi har ankommet partikontoret med bil gjennom til dels hullete hovedstadsgater, direkte fra et valgkamparrangement i en av byens flere store parker, Parcul Dendrariu.

Der gikk en demonstrasjon av stabelen. En gruppe demonstranter bar håndskrevne plakater med protestert mot korrupsjon og mot ulovlige byggeprosjekter. PAS’ generalsekretær Igor Grosu hamret i en tale løs på et nytt høybygg, i ferd med å reise seg bak dem, like ved parken. Der bygges det luksusleiligheter der det egentlig var planlagt et fritidssenter for mennesker med spesielle behov. Ifølge Grosu ble tomten solgt fra det statlige eiendomsselskap for en latterlig billig penge.

Den endemiske korrupsjonen. Det er vanskelig å fortelle historien om moldovsk politikk uten å komme inn på korrupsjon, igjen og igjen. Korrupsjonsbeskyldninger er også en del av bakteppet for at det skal holdes ordførervalg i Chisinau 20. mai. For snart et år siden ble hovedstadens liberale ordfører, Dorin Chirtoacă, arrestert. Han ble beskyldt for korrupsjon i forbindelse med en kontrakt med et parkeringsselskap, satt under husarrest og etter hvert ble han også suspendert fra ordførervervet.

Chirtoacă har selv nektet for anklagene, og den avsatte ordførerens støttespillere har hevdet at de er politisk motivert. Europarådets rapportør Gunn Marit Helgesen, Høyre-politiker og leder av KS, har i en rapport også uttalt seg kritisk om prosessen. Etter hvert ble Silvia Radu innsatt som midlertidig ordfører. Hun er ikke folkevalgt.

I februar valgte imidlertid Chirtoacă å trekke seg, ikke – sa han – på grunn av anklagene mot ham, men i protest mot det han kalte en farse.

Om du synes dette høres ut som en dårlig film, er det verdt å nevne at det også skal holdes ekstraordinært ordførervalg i landets nest største by, Bălți. Der har den prorussiske ordføreren og forretningsmannen Renato Usatîi også trukket seg. Det skjedde etter at han har oppholdt seg i Moskva i over et år, etter at det ble utlyst en arrestordre mot ham, på bakgrunn av påstander om at han var involvert i et mislykket forsøk på å ta livet av den russiske bankmannen German Gorbuntsov i 2012.

– Byen trenger en leder, og jeg kan ikke vende hjem med det første, sa Usatîi i et TV-intervju, da han trakk seg.

Nytt valgsystem. De to ordførervalgene regnes som noe av en prøvestein foran parlamentsvalget i landet, som trolig vil gå av stabelen i desember i år. I det valget er valgsystemet endret, fra et proporsjonalt valgsystem, til et system som også inkluderer enkeltmannskretser. Endringen ble gjennomført med støtte fra både sosialistpartiet PRSM – som ligger an til å bli landets største – og fra regjeringspartiet Moldovas Demokratiske Parti (Partidul Democrat din Moldova; PDM). Offisielt er det siste et sosialdemokratisk parti. Det ledes av den søkkrike forretningsmannen Vladimir Plahotniuc, som de siste årene er blitt stadig mer av en maktfaktor i landet.

Plahotniuc profilerer seg som proeuropeisk og som sterkt kritisk til Russland. I en kronikk publisert i selveste Wall Street Journal i romjulen skrev han at russisk innblanding i politikken kanskje er noe nytt for amerikanerne, men ikke i Øst-Europa. Han etterlyste vestlig støtte til land på den han omtalte som frontlinjene for russisk aggresjon. Han viste til russisk støtte til utbryterrepublikken Transnistria, en de facto uavhengig statsdannelse øst i Moldova. Han anklaget russerne for å bruke moldovske banker til hvitvasking av penger. Han advarte mot russisk mediapropaganda, og oppfordret til å støtte uavhengige moldovske medier.

Plahotniuc har selv betydelige eierinteresser i moldovske medier. Han beskyldes også for å ha bånd til russisk mafia og for å ha vært involvert i menneskehandel, anklager han avviser.

– Det er ingen som anser Plahotniuc som proeuropeisk, sa den moldovske journalisten Natalia Morari til New York Times sommeren 2016. – Han er pro-Plahotniuc og prokorrupsjon.

Nye prorussiske anførere. Sosialistpartiet PSRM vil utvilsomt tjene på omleggingen. Partiet ble startet i 1997, men har i løpet av de siste årene vokst veldig, og overtatt rollen som dominant parti på venstresiden, en rolle som tidligere tilhørte landets kommunistiske parti PCRM. Partiet er prorussisk, og kombinerer venstreorientert økonomisk politikk med venstrenasjonalisme og sosialkonservatisme.

På meningsmålinger foran det kommende parlamentsvalget har de støtte fra opp mot 51 prosent av velgerne.

Plahotniucs parti ligger derimot dårlig an på målingene, og kan til og med stå i fare for å komme under sperregrensen på seks prosent. I Moldova er det imidlertid en utbredt oppfatning at Plahotniuc personlig likevel har en fordel av omleggingen i valgsystemet, ved at han kan sikre seg politisk innflytelse gjennom å støtte uavhengige kandidater i enkeltmannskretser.

Håpet som ble knust. For 9 år siden, i april 2009, var Moldova åsted for det som lettvint er blitt omtalt som Twitter-revolusjonen. Lettvint, fordi Twitter ikke var mye i bruk i landet, og heller ikke spilte noen sentral rolle da det moldovske kommunistpartiets valgseier førte til massive protester og etter hvert til rene opptøyer. Demonstrantene ropte proeuropeiske slagord og veivet med EU-flagget. Noen av dem inntok etter hvert parlamentsbygningen – som også ble forsøkt satt i brann – før de til slutt ble slått tilbake av politiet. I dagene som fulgte, ble hundrevis arrestert. En del av dem ble regelrett banket opp.

Vladimir Voronin, kommunistpartiets leder og president i landet siden 2001, beskrev det hele som et kuppforsøk satt i scene av «en håndfull fascister, fulle av raseri».

Bråket førte til at moldovsk politikk ble polarisert. En ny president måtte velges med støtte fra minst tre femtedeler av parlamentsmedlemmene, altså 61 av 101. Kommunistpartiet hadde 60 seter, og opposisjonen blokkerte valget i tre omganger. Det endte med nyvalg, og med at kommunistpartiet mistet flertallet sitt. Moldova fikk en ny regjering. Den ble kalt Alliansen for Europeisk Integrasjon. Vlad Filat ble statsminister. Han representerte det liberaldemokratiske partiet PLDM, som sanket støtte fra unge og fra middelklassen.

– Etter åtte år under Voronin, håpet mange unge moldovere og moldovere i middelklassen på endring. De så frem til at Moldova faktisk skulle ta et steg i retning Europa, at landet skulle demokratiseres, at økonomien skulle bli bedre, rettsstaten bygges og menneskerettighetene sikres, forteller Mihai Popșoi. Og legger til: – Det har dessverre ikke skjedd.

I 2016 ble Vlad Filat dømt til ni års fengsel for korrupsjon. Han er blitt beskyldt for å ha tatt imot bestikkelser i forbindelse med den største politiske skandalen i Moldovas fremdeles ganske korte historie som selvstendig stat. I 2014 forsvant rundt en milliard dollar fra tre moldovske banker. Pengene ble overført til papirselskaper i Storbritannia og Hong Kong, og deretter betalt ut til en rekke bankkontoer i blant annet Latvia. Staten så seg nødt til å gå inn med penger for å berge bankene. Prislappen var på en åttendedel av landets brutto nasjonalprodukt.

---

Politikk i Moldova

Faktaboks:

I dag er fem partier representert i det moldovske parlamentet: kommunistpartiet PCRM, det sosialistiske PRSM, det liberaldemokratiske PLDM, sosialdemokratiske PDM og liberale PL.

Både kommunistpartiet, liberaldemokratene og PL ligger an til å bli utradert i det kommende parlamentsvalget. På målinger får PSRM nå støtte fra rundt halvparten av velgerne. Et nytt parti, Partiet for Handling og Solidaritet (Partidul Acţiune şi Solidaritate, PAS) blir støttet av rundt en fjerdedel. PDM får støtte fra rundt 7 prosent av velgerne.

20. mai arrangeres det ekstraordinære ordførervalg i hovedstaden Chisinau, samt i Bălți og i flere mindre kommuner. Valget kan gi en pekepinn på hvordan parlamentsvalget vil gå.

En måling utført av byrået Intellect Grup først i mai viser at den EU-vennlige uavhengige kandidaten Silvia Radu ligger an til å vinne første valgomgang i Chisinau, med 31 prosent av stemmene. Sosialistpartiets russlandsvendte kandidat Ion Ceban får støtte fra 22,8 prosent på målingen.

---

Husarrestant som ordfører. En rapport fra det amerikanske sikkerhets- og analyseselskapet Kroll peker ut en hovedmann bak det hele: den unge forretningsmannen Ilan Shor. I 2015 ble han satt i husarrest, men lyktes likevel i å bli valgt til ordfører i småbyen Orhei noen mil nord for Chisinau. Han representerer et mindre, prorussisk parti, MR, som ikke er representert i parlamentet. I fjor ble han dømt til en lengre fengselsstraff, men dommen er anket, og Shor er fremdeles en fri mann. Det er ham Filat beskyldes for å ha tatt imot penger fra.

Selv hevder Filat at han er uskyldig. Han retter pekefingeren mot Vladimir Plahotniuc, og hevder å ha blitt utsatt for et komplott.

I Bălți er begge de to antatt sterkeste kandidatene i det kommende valget prorussiske, en fra sosialistpartiet og en fra Renato Usatîis Vårt Parti (Partidul Nostru). I Chisinau ligger sosialistpartiets Ion Ceban godt an til å kvalifisere til andre valgomgang, men flere målinger tyder på at det er Silvia Radu – inntil nylig byens fungerende, ikke-folkevalgte ordfører – som har mest støtte. Hun stiller som uavhengig kandidat, men hennes politiske motstandere ser på henne som Plahotniuc’ favoritt. Radu har en karriere som suksessrik forretningskvinne bak seg. Da hun stilte som presidentkandidat i landet i 2016 var det derimot ingen suksess, hun fikk under 0,4 prosent av stemmene. Radu har lovet kamp mot korrupsjon. Hun har lovet kamp mot ulovlige byggearbeider. Hun lover også å modernisere hovedstaden, å gjøre den til en europeisk by.

Slik sett fremstår ordførervalget i hovedstaden som en dragkamp mellom Europa-orienterte og Moskva-orienterte krefter, slik det kommende parlamentsvalget også lett kan fremstilles. Det er en dragkamp som ofte er synlig i landets politikk, inkludert mellom landets prorussiske president Igor Dodon – PSRMs tidligere leder – og den proeuropeiske statsministeren fra PDM, Pavel Filip. I januar i år ble presidenten to ganger midlertidig suspendert av landets grunnlovsdomstol, først etter at han nektet å godkjenne nye regjeringsmedlemmer, siden etter at han nektet å skrive under på en lov ment å begrense russisk TV-propaganda.

Spill for galleriet. Jeg spør Popșoi hva han tenker om denne konflikten. – Det er akkurat det, sier han. – Det er ingen konflikt.

Slik han ser det er både Plahotniucs parti og sosialistpartiet en del av et politisk kartell, mer allierte enn motstandere. – De later som om de slåss mot hverandre. Det hjelper Dodon, som kan se sterk ut på venstresiden. Samtidig kan Plahotniuc fremstille det som om han kjemper mot den russiske faren. At de kjemper mot hverandre kan marginalisere oss, skyve oss ut av den offentlige samtalen. Da hjelper det at de også kontrollerer de to største mediagruppene.

Også han ser på valget som en prøvestein. – Hvis sosialistene vinner, får de vind i seilene. Hvis Silvia Radu vinner, vil Plahotniuc sikkert begynne å omtale henne som sin kandidat, etter valget, for å forsøke å tjene på hennes suksess. Hvis vår ordførerkandidat, Andrei Năstase, skulle vinne, styrkes både vår moral og vårt potensial. Den gode nyheten for oss er at valget vil skje i to omganger. Kommer Năstase videre til andre valgomgang, har han gode muligheter.

PAS og deres allierte kjemper i motbakke, både i ordførervalget og i det kommende parlamentsvalget. Popșoi medgir at det ikke blir lett, på tross av at deres kandidat Maia Sandu kom til andre valgomgang i det direkte presidentvalget i 2016, og der sanket nesten halvparten av stemmene, selv etter å ha blitt utsatt for både svertekampanjer og falske nyheter.

– Vi forsøker å vise at vi er et ekte proeuropeisk parti, og at vi virkelig kjemper mot korrupsjon, sier han.

– Men velgerne har hørt det før, legger han til.

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

Mer fra Reportasje