Annonse

Annonse

00:00 - 11. mai 2018

«Barna betaler prisen for norske kostholdsråd»

Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres.

Mørke motkrefter

Gjennom artikkelserien «Mørke motkrefter» har Morgenbladet og Harvest over flere artikler satt søkelys på sjømatnasjonen Norges forhold til forskning.

Les alle artiklene på morgenbladet.no.

En dag i fjor kom Merete Eggesbø inn på kontoret til en kollega. 

– Kom her, så skal jeg vise deg noe, sa kollegaen.

På bordet lå grafer fra Den norske mor og barn-undersøkelsen. De viste barnas vektutvikling frem til 8 år, hvis mødrene hadde spist så og så mye fisk under graviditeten.

Undersøkelsen med 30 000 barn bekreftet noe Eggesbø lenge hadde antatt: At det å spise for mye fisk når man er gravid, ikke er bra. 

En tidligere studie hadde anslått at gravide som spiste fisk mer enn tre ganger ukentlig, hadde større risiko for å få overvektige barn. Mor og barn-undersøkelsen bekreftet dette, men fant at grensen for negativ helseeffekt lå på ett fiskemåltid i uken.

– Da tenkte jeg «wow. Nå er det rock solid».

Miljøgifter. I jobben som seniorforsker ved Folkehelseinstituttet hadde Eggesbø over tid blitt oppmerksom på fet fisk. Stadig flere studier viste at miljøgifter hadde negativ effekt på barns helse. Mange gravide hadde for høye nivåer av miljøgifter, og disse ble overført til barna under graviditet og amming. Fet fisk som laks var hovedkilden. Det var dermed logisk at kvinner burde spise mindre fisk.

Likevel kunne Eggesbø kjenne usikkerhet.

– Vi får hele tiden vite at vi skal spise mer fisk, at det er bra for oss. Det er umulig å ikke bli påvirket. Og jeg tenkte noen ganger: Kan det være at de likevel har rett?

26 000 barn. I 2011 leste hun forskningen til Jérôme Ruzzin ved Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes), som viste at mus fôret med lakseolje utviklet overvekt og diabetes 2.

I 2016 kom en studie i tidsskriftet Jama Pediatrics. 26 000 barn fra elleve land var med. Forskerne så på to kategorier fiskekonsum: 1–3 måltider og mer enn tre måltider i uken. De fant at kvinner som spiste mer enn tre fiskemåltider i uken da de var gravide, fikk barn som vokste unormalt raskt som spedbarn. Barna ble ofte overvektige som skolebarn. I alle land så man denne sammenhengen. Når det i tillegg var de helsebevisste og høyt utdannede som spiste mest fisk, kunne ikke resultatene skyldes samvarierende faktorer. Eggesbø var medforfatter, og anså studien som sikker.

Funnene i studiene brøt imidlertid med en innarbeidet sannhet i Norge: at fisk alltid er sunt og at vi bør spise mest mulig av det.

Regjeringen ønsker å øke sjømatkonsumet med 20 prosent innen 2021, og er bekymret for at unge kvinner og gravide spiser for lite fisk.

«Spis tre fiskemåltider i uka», oppfordret det statlige Sjømatrådet nylig.

POP-er. Bakgrunnen for at Eggesbø skiller lag med myndighetene, er miljøgiftene. Hun er ekspert på persistente organiske miljøgifter, såkalte POP-er. Dette er organiske forbindelser som ikke brytes ned i naturen. De omfatter blant annet kjemiske stoffer som PCB og sprøytemidler som DDT. Stoffene brukes i industrien og som plantevernmidler, eller skilles ut fra søppelbrenning og industrielle prosesser. Så hoper de seg opp i fisk og sjømat, og i menneskene som spiser den. De lagres i fettet i kroppen.

Nå mener Eggesbø at noe er alvorlig galt. Hun tar de foreløpige resultatene fra Mor og barn-undersøkelsen som en endelig bekreftelse. Funnene ble presentert på DOHaD-konferansen i Nederland i fjor. De skal nå fagfellevurderes og publiseres.

– Våre funn replikerer funnene i den store Jama-studien perfekt, og gjelder Norge. Dermed blir de viktige å trekke frem, selv om de ennå ikke er publisert. Det er sjelden vi får så konsistente funn i forskningen.

Varsler om gift: Flere nye studier viser negative helseeffekter fra miljøgifter, og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet er bekymret. 

Under press. Eggesbø har vegret seg for dette intervjuet. Hun er lege, har jobbet ved Folkehelseinstituttet i 20 år og publisert over 80 vitenskapelige artikler. Når hun kritiserer norske kostholdsråd, går hun ut mot de rådende fagmiljøene på feltet, også sine overordnede. Morgenbladet og Harvest har i flere artikler belyst hvordan forskere som legger seg ut med laksenæringen og de statlige organene som understøtter den, utsettes for svertekampanjer, drittpakker og press. Eggesbø har også tidligere uttalt seg om miljøgifter og fisk, og kjenner konsekvensene.

– Det er ikke karrierefremmende, sier hun kort.

Hun mener at de nye forskningsfunnene er så alvorlige at myndighetene må se på dem.

Hun presiserer at alt hun sier, står for hennes egen regning, hun uttaler seg ikke på vegne av Folkehelseinstituttet (FHI).

– Antall studier som påviser negative helseeffekter av miljøgifter, har økt kraftig de siste årene, sier Eggesbø.

– En del gravide norske kvinner har for høye nivåer av miljøgifter. Vi er nødt til å få ned nivåene hos denne gruppen for å beskytte barna deres.

Adferdsvansker. Eggesbø leder Den norske morsmelkundersøkelsen (Humis). Der måler hun hvor mye miljøgifter norske mødre har i seg. Når de er gravide eller ammer, overføres miljøgiftene til spedbarna. Dette har konsekvenser for barna. I sine studier på norske barn, har Eggesbø påvist sammenheng med hemmet fostervekst, endret fødselsvekt, unormalt rask vektøkning i spedbarnsalderen, overvekt i skolealderen og adferdsendringer.

– Vi ser for eksempel at mødre med de høyeste nivåene av plantevernmiddelet DDT har økt risiko for å få ettåringer med vanskelig adferd. Barna er irritable, de vil ikke kle av og på seg, de vil ikke sove og skriker mye.

Hun viser til en rekke studier. En studie med 44 000 barn rapporterer om alvorlig språkforsinkelse hos jenter av mødre med høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB.

I en fjerde studie ser man at mødre med høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB får barn med mindre hodeomkrets, lavere vekt og lavere lengde.

Språkforsinkelse.Vil ikke det sunne i fisken veie opp for det negative?

– Mødrene som spiste mye fisk, har fått både de gode og dårlige sidene ved fisken. Likevel ser vi negative helseeffekter i sum. Det dreier seg foruten overvekt også om alvorlige språkforsinkelser, problemer med grammatikk og redusert hodeomkrets. Disse funnene er bekymringsfulle.

– Det er miljøgifter i nesten all mat?

– Det er en stor forskjell på fisk og andre matvarer, nemlig de mange leddene i næringskjeden i havet. For hvert ledd skjer det en konsentrasjon av miljøgifter. Derfor har fisk og andre marine produkter høyt i næringskjeden høyere konsentrasjoner av persistente miljøgifter.

Nye råd. Norske myndigheter advarte frem til 2014 gravide mot å spise for mye fisk. «Å spise mer enn to måltider fet fisk i uka med dagens nivå av dioksiner og PCB over lang tid kan føre til en moderat overskridelse av tolerabelt inntak (TWI) for dioksiner og dioksinliknende PCB. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder», skrev Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i 2006.

Også i andre land bes gravide være forsiktige. Tyskland har satt fisk under merkelappen «moderasjon» for gravide. Amerikanske kvinner rådes til å unngå mer enn tre fiskemåltider i uken, mens franske og nederlandske myndigheter setter grensen ved to måltider.

I VKMs risikovurdering fra 2014 ble imidlertid begrensningene for gravide tatt vekk. Nå het det at det «ikke er grunn til spesifikke kostråd for gravide om begrensninger på konsum av fet fisk». VKM mente alle voksne kunne spise opptil 1,4 kilo oppdrettslaks, eller ni middagsporsjoner i uken.

Eggesbø mener rådene ikke beskytter barn og gravide godt nok.

– Nivåene av miljøgifter er for høye hos mange norske gravide. Vi ser negative helseeffekter hos barna deres. Siden hovedkilden er fisk, bør jenter spise mindre fet fisk til de har fått barna de vil ha, og mindre mager fisk mens de planlegger å bli gravide og under graviditeten. De ulike rådene skyldes at det er ulike miljøgifter med svært ulik halveringstid i ulike typer fisk.

Ett måltid. Eggesbø mener kostrådene bør nyanseres, og at det bør skilles mellom ulike fisketyper. Hun mener for eksempel at rådene bør opplyse hvilke fiskeslag som har mest kvikksølv:

– Rådene bør ta de nye studiene på gravide med i betraktning, og gi egne råd til gravide.

– Få gravide spiser tre fiskemåltider i uken?

– Grensen ser ut til å ligge ved ett måltid. Mange gravide spiser mer enn det.

Grensen ser ut til å ligge ved ett måltid. Mange gravide spiser mer enn det.

Merete Eggesbø

– Kostrådene har likevel en innbakt sikkerhetsmargin?

– Ja, og flere studier viser at sikkerhetsmarginen ikke er god nok. Flere norske studier, blant annet, viser negative effekter ved eksponering under den terskelen man har satt som trygt. Det er vanskelig å fastsette grenseverdier i mat. Kjemikalier screenes fortsatt ikke for hormonelle effekter. Grenseverdiene tar heller ikke hensyn til cocktaileffekter, det vil si summen av flere stoffer som virker sammen.

– Setter norske kostråd hensyn til lakseeksport foran folkehelse?

– Det blir synsing, og jeg ønsker ikke å kommentere det. Leseren får trekke sine egne slutninger.

VKM uenig. Vi forelegger kritikken for Ellen Margrethe Carlsen, som er avdelingsdirektør for barne- og ungdomshelse i Helsedirektoratet. Hun poengterer at direktoratet «lener seg tungt på VKM», og at vi må sende forespørselen dit. 

VKMs Janneche Utne Skåre viser videre til Mattilsynet:

– Kostråd gis av Mattilsynet og bør kommenteres av dem.

Fet fisk

Laks, ørret, makrell, kveite, sild. That’s ål.

Illustrasjon: Stine Kaasa

– Det hevdes at kostrådene ikke beskytter gravide godt nok mot miljøgifter?

– Alle vitenskapelige rapporter må oppdateres for at de skal være relevante. Nye funn og enkeltstudier vil tas med hvis vi gjør en ny nytte- og risikovurdering av fisk. VKM kan ikke uttale seg om ny forskning før all tilgjengelig litteratur er gjennomgått. VKM uttaler seg ikke på bakgrunn av enkeltstudier.

Hos Mattilsynet svarer Lise Rokkones ved seksjon sjømat:

– De norske kostrådene er basert på hele spekteret av tilgjengelig forskning. Ut fra forskningsresultatene har myndighetene og de vitenskapelige institusjonene gjort en totalvurdering for å komme frem til råd som både beskytter ulike grupper mot fremmedstoffer i mat, samtidig som det sikrer at de får i seg nødvendige næringsstoffer.

– Er de norske kostrådene påvirket av næringshensyn?

– Våre råd er basert på vitenskapelige vurderinger og er ikke influert av næringshensyn. Selv om Mattilsynet også skal ta hensyn til aktørene i verdikjeden, så kommer trygg mat alltid først, sier Rokkones.

Mange studier. Vi forelegger innvendingene for Eggesbø.

– Man kan ikke endre kostrådene basert på en enkelt studie?

– Det er etter hvert mange studier. Og Jama-studien er ikke én studie, men elleve enkeltstudier av 26 000 barn. De er først analysert hver for seg, og deretter slått sammen for å gi ett estimat og redusere den tilfeldige variasjonen. Nå er den også bekreftet av Den norske mor og barn-undersøkelsen, sier Eggesbø, og legger til:

– Hvor mye skal til før man bestemmer seg for å gjøre en ny risikovurdering? Det er barna som betaler prisen for norske kostholdsråd.

«Fornektere». Næringsorganisasjonen Sjømat Norge kaller forskere som kritiserer kostrådene, for «kostrådsfornektere», og sammenligner dem med klimafornektere og vaksinemotstandere. Sist sommer brukte også forskningssjef Lise Madsen ved Nifes (nå HI) samme betegnelse. «Kan enkeltstående forskere og media ta ansvaret for de negative helseeffektene dersom barn, gravide og ammende ytterligere reduserer inntaket av fisk?» spurte Madsen med adresse til Eggesbø og hennes meningsfeller.

– Er du en kostrådsfornekter, Eggesbø?

– Er det merkelappen man får? Jeg vil heller være «kostrådsfornekter» enn kunnskapsfornekter.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. For mer godt lesestoff: Bli abonnent

Annonse