Annonse
19:06 - 01. mai 2018

Vingle-retorikken dominerer

Ordskiftet er fullt av påstander om at motstanderen vingler. Hva er hensikten?

Lov å ombestemme seg? Høyres Mathilde Tybring-Gjedde kritiserer Arbeiderpartiet for vingling i skolepolitikken. Her besøker Jonas Gahr Støre Nordpolen skole i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Annonse

«Vingle-Ap», «Vingle-Jonas», «Vingle-Venstre», «Vingle-Trine». Politisk retorikk har noen innarbeidede troper, og «vingling» er blant de mest fremtredende.

I februar 2016 rapporterte Aftenposten at det var en del av regjeringspartienes valgkamptaktikk «å stemple Ap som vingleparti». Finansminister Siv Jensen brukte nylig en variant av retorikken når hun anklaget Jonas Gahr Støre for å «stå i spagat» i innvandringspolitikken. Også Venstre har fått lignende behandling, riktignok før de ble innlemmet i regjeringen.

Politisk Kvarter (7. februar) undret Jan Tore Sanner (H) seg over «hvor vinglete Arbeiderpartiet er blitt i skolepolitikken», og la til at de driver med «ping pong-spill». Han får gjentatt at Arbeiderpartiet vingler fem ganger før kvarteret er omme. Dessverre lar Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen seg rive med og svarer med samme mynt: Høyre har nemlig også byttet mening.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse