Annonse
00:00 - 06. april 2018

Våre barn

Annonse

Hvert tiende norske barn i dag vokser opp i fattigdom. Det er uforståelig høyt og et nivå vi ikke kan venne oss til. Tirsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem en rapport som viser at andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har steget fra 7 prosent i 2006 til 10,3 prosent i 2016. Særlig har kurven vært bratt siden 2011. Alle varsellamper bør blinke – også fordi at staten har gjennomført en rekke tiltak de siste årene for å snu trenden. I 2014 understreket Riksrevisjonen behovet for at de statlige instansene koordinerte seg bedre. Derfor ble det opprettet et tverrfaglig samarbeid som skulle bekjempe barnefattigdom. Det har tydeligvis ikke virket nok.

I SSBs materiale brukes et såkalt relativt lavinntektsmål: Et hjem hvor samlet inntekt er mindre enn 60 prosent av medianinntekten i Norge, defineres som en lavinntektsfamilie. I praksis vil det vi si en husholdning (i årene 2013 til 2015) med to voksne og to barn med en samlet inntekt på 443 000 kroner – eller mindre. Richard Wilkinson, forfatteren av boken Ulikhetens pris sier det enklere: «Ulikhet handler ikke om å ha mye eller lite. Det handler om å bli plassert sosialt lavere enn andre i samfunnet.» Ut fra rapportens beskrivelse er det to grupper som er plassert lavere sosialt i dagens Norge: innvandrere og aleneforeldre.

Som med så mange andre debatter er det en løpende fare for at også fattigdomsdiskusjonen ender i en ren innvandringsdebatt. Mottagelsen av denne ukens SSB-rapport var noe typisk: Det var integreringsminister Jan Tore Sanner som svarer for regjeringens politikk på området for barnefattigdom. I Aftenposten peker integreringsministeren på jobb og utdanning, og slike tiltak er selvsagt nødvendig. Men hvor treffende er det å koble dette til innvandrings- og integreringsproblematikken egentlig? 

Det er 101 000 barn som vokser opp i fattigdom – 55 000 av disse har innvandrerbakgrunn, det er høyt. Men resten av barna har ikke innvandrerbakgrunn – det tallet er også høyt. Fattigdommen i begge grupper har økt, selv om den har økt mer for barn med innvandrerbakgrunn. Og alle er de norske barn – våre barn. Å «forvise» SSBs fattigdomsrapporter til integreringspolitikken kan gjøre det lettere for regjeringen å frasi seg eierskapet til alle barn som vokser opp i fattigdom. En vellykket norsk modell i fremtiden forutsetter at dagens barn tar del i tillitskulturen. Det er store kvaliteter ved det norske samfunnet som settes på spill nå. Vi kan fort skjønne hvorfor det er dyrt å være fattig. 

LL 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.