Annonse
11:31 - 15. april 2018

Større og kraftigere branner

Boligbygging i skog og villmark har økt med 41 prosent for antall hus. Er det derfor vi har fått  større og kraftigere skogbranner?

Klimaendringene har gjort områder varmere og dermed tørrere, da blir brannene større og kraftigere. Her fra en av mange skogbranner i California. Foto: David McNew/Getty Images
Annonse

Brann har det aldri vært enkelt å forholde seg til. Lenge gjorde man alt man kunne for å forhindre branner, men så innså man at når brannen så først kommer «på overtid» blir den mye større og mer ødeleggende enn hvis det brenner litt oftere. Dessuten er planter som vokser i områder med mye brann tilpasset til dette. Et godt eksempel er korkeika, den har kledd seg med det veldig isolerende laget med kork for å unngå brannskader. Noen planter er avhengig av brann for å overleve, frøene spirer først etter en brann. Det er en smart strategi hvis man lever i områder hvor det brenner regelmessig, for etter en brann vil det være god tilgang på både næring og lys.

I de senere år har vi mange som peker på klimaendringer som en viktig årsak for at dagens skogbranner har ført til større ødeleggelser av hus og tap av menneskeliv enn det vi har sett før. Det kan synes som en åpenbar sammenheng, når områder blir varmere og dermed tørrere, blir brannene større og kraftigere. Men er det hele historien? Et studium nylig publisert i PNAS, har en gruppe forskere vist at boligbygging i skog og villmark har økt med 41 prosent for antall hus og 33 prosent i areal over en 20-årsperiode i USA. Det har store konsekvenser, det åpenbare er at når et område av et gitt areal brenner i dag, står det 41 prosent flere boliger der enn det gjorde for 20 år siden. I skogområder med hus, er det mye mer komplisert å få til en naturlig syklus hvor det brenner relativt ofte, men med lav intensitet. For dagens huseiere er ikke så interessert i å støtte opp om skogbranner selv om de er små og søte. I tillegg påpeker forskerne at branner er ofte menneskeskapte, så jo flere mennesker, jo større er sannsynligheten for at noen forårsaker en brann. Radeloff et al. konkluderer derfor med at hvis denne trenden med bygging i skogsnære områder fortsetter, vil konsekvensen av fremtidige branner bli større for folk og hus av rent statistiske årsaker. Hvis klimaendringer i tillegg fører til høyere temperaturer og mindre nedbør, blir virkingen ytterligere forsterket.

Et annet forskerteam har også sett på endring i brannmønstre over tid, Cubino et al. har studert hvordan fremmede arter påvirker brannfrekvenser og -intensitet i eng og beitelandskap på New Zealand. De har gjennom en 25 års periode analysert sammensetningen av plantearter langs 103 transekter. Hver for seg ble de rundt 50 dominerende artene «grillet» for å måle hvor lett de antente, hvor høy temperaturen ble og hvor lenge de brant. Slik kunne de sammenligne brennverdi hos de plantearter som vokste der naturlig med de innvandrede planteartene. Det litt overraskende resultatet Cubino og kolleger fant var at de eksotiske plantene i dette tilfelle hadde lavere brennverdier, som fører til at branner får lavere intensitet, blir mer flekkvise og kortvarige enn branner før disse nye artene kom inn. Dette skyltes at de introduserte artene var mindre antennelige tueformende gressarter som erstattet mer brennbare matteformende arter.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.