Den russiske erobringen av Kaukasus ble påbegynt på midten av 1700-tallet. De kaukasiske fjellfolkene, særlig tsjerkesserne, tsjetsjenerne og avarene, ytte sterk motstand.
På 1800-tallet var motstandsbevegelsen ledet av imamen Sjamil fra Dagestan. Han grunnla Sjamil-Imamatet, regionens første statsdannelse, og oppfordret til hellig krig mot russerne. Sjamil ble tatt til fange i 1859. De siste tsjerkessiske stammene ble nedkjempet i 1864. I kjølvannet av seieren ble alle tsjerkessere og en rekke andre folk som hadde støttet motstandskampen, over 1,2 millioner i tallet, deportert til Tyrkia.
Vinteren 1943–44 ble over 700 000 mennesker deportert fra Nord-Kaukasus til Sentral-Asia og Sibir. Over halvparten av de deporterte var tsjetsjenere. Svært mange døde under transporten. De deporterte folkeslagenes republikker ble oppløst og det var forbudt å nevne dem ved navn. I 1957, etter Stalins død, ble de deporterte folkeslagene rehabilitert og fikk lov til å vende hjem.
Etter oppløsningen av Sovjetunionen erklærte Tsjetsjenia seg selvstendig, noe som førte til at Boris Jeltsin i 1994 sendte den russiske hæren inn i Groznyj. Da russerne trakk seg ut halvannet år senere, ble republikken i praksis overlatt til seg selv, og kaos og anarki rådet. Kidnappinger av både innbyggere og utlendinger var relativt vanlig, og flere utenlandske hjelpearbeidere, deriblant de norske sykepleierne Ingebjørg Foss og Gunnhild Myklebust, som var ute på oppdrag for Røde Kors, ble drept.
Høsten 1999 rykket den russiske hæren på ny inn i Tsjetsjenia. Året etter skiftet krigen offisielt navn til «antiterroroperasjon», og denne vedvarte helt til 2009.
Mens Groznyj ble brutalt bombet, spredte urolighetene og det stadig mer jihadistisk-inspirerte opprøret seg til naborepublikkene Dagestan og Ingusjetia. Også resten av Russland fikk merke opprøret. På 2000-tallet sto tsjetsjenske og dagestanske terrorister bak flere titalls terroraksjoner på russisk jord, som gisseldramaet på Dubrovka-teateret i Moskva i 2002 og på barneskolen i Beslan i 2004, samt en rekke bombeaksjoner, blant annet mot Moskva-flyplassen Domodedovo og mot markeder, busser og undergrunnsbaner i flere store byer.
Ifølge tall fra russiske myndigheter ble rundt 14 000 russiske soldater drept under de to krigene. Krigene kostet over 100 000 sivile livet.