Hvis du har vært i Beijing på en varm, vindstille dag, så har du garantert møtt den: luftforurensingen. En tett vegg av skitten luft som slår imot deg, og gjør det nesten umulig å puste. Det samme kan du møte i New Delhi, i Shanghai – og, om enn i mindre omfang, i Oslo. Dårlig luft er et problem alle steder hvor industri og annen menneskelig aktivitet spyr små støvpartikler ut i atmosfæren, og hvor geografi og meteorologi kan få luften til å stagnere. Og den er dødelig. Ifølge WHO døde over en million kinesere av relaterte årsaker, bare i 2012. Indere dør også, og russere, og afrikanere, og folk de fleste andre steder.
Å rense luften er høyt prioritert hos myndigheter verden over – men opprenskningen har en skyggeside: Det vil påvirke været. De siste 150 årene har vi mennesker hatt to spesielt sterke påvirkninger på klimaet: oppvarming, gjennom utslipp av drivhusgasser som CO2 og metan, og avkjøling, gjennom utslipp av små partikler vi kaller aerosoler; aske, sot og svovelforbindelser. Aerosolene ligger som en støvsky rundt planeten, og hvert lite fnugg fungerer som speil. De reflekterer solstråling tilbake til verdensrommet, og gjør jorden kaldere enn den ellers ville vært.