Annonse

Annonse

15:53 - 09. april 2018

– Få dette stoffet ut av middagen, Per Sandberg!

Bruken av ethoxyquin i norsk oppdrettslaks vekker reaksjoner.

Ethoxyquin i laksen gir ikke grunn til bekymring, mener fiskeriminister Per Sandberg. Arkivfoto: Siv Dolmen

– Fiskeriminister Sandberg må forby bruken av ethoxyquin i norsk lakseindustri med øyeblikkelig virkning, krever Rasmus Hansson, talsmann for Miljøpartiet De Grønne.

Morgenbladet og Harvest skrev fredag om det syntetiske stoffet ethoxyquin i norsk oppdrettslaks. Norge har i en årrekke forsvart bruken av stoffet, mens EU har presset på for å få det ut av markedet.

Stoffet er fortsatt i bruk, mens Sjømat Norge og ethoxyquin-produsentene nå gjør et siste forsøk på å få stoffet regodkjent i EU. Lerøy sendte fredag en melding til sine kunder om at de har gått bort fra bruken. Sjømat Norge har ikke oversikt over hvor mange lakseprodusenter som fortsatt bruker ethoxyquin.

Bekymringer. – Det er helt uakseptabelt for forbrukere i Norge og i norske eksportmarkeder at norsk oppdrett bruker et tilsetningsstoff det er reist så store medisinsk begrunnede bekymringer om. EU forbyr nå ethoxyquin fordi de mener at helsevirkningene i verste fall kan være svært alvorlige, påpeker Rasmus Hansson.

– Denne laksen ligger på tallerkenen til tusenvis av norske småbarnsfamilier hver dag. Tvilen om ethoxyquins helsevirkninger blir nå uakseptabelt store. Helseministeren bør gripe inn av hensyn til folks helse. Fiskeriministeren bør gripe inn av hensyn til oppdrettsnæringens omdømme.

Hansson argumenterer med lakseprodusentenes egeninteresse.

– Hvis det oppstår ett eneste sykdomstilfelle som kan knyttes til dette stoffet, vil tilliten og markedsverdien til Norges nest største eksportnæring bli knust for mange år fremover. Fiskeriministeren og næringsministeren bør gripe inn umiddelbart.

Som narasin. Senterpartiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe sammenligner stoffet med narasin i kylling.

– Det stoffet var også diskutert og problematisert, men jeg er ikke trygg på at helseargumentene ble prioritert høyt nok. Å fjerne narasin fra kyllingen skjedde etter forbrukerpress, det var ikke myndighetenes avgjørelse, påpeker Toppe.

Det er bekymringsfullt at det er EU som vil forby det, mens Norge holder igjen ut i fra næringshensyn og for at «det ikke er bevist at det er farlig»

Kjersti Toppe

–Det er bekymringsfullt at det er EU som vil forby det, mens Norge holder igjen ut i fra næringshensyn og for at «det ikke er bevist at det er farlig». Føre-var-prinsippet som må være gjeldende i slike saker. Når en matvare blir spist av hele befolkningen, bør man ikke vise til at «det er ikke bevist at det er farlig». I stedet må det bevises at det er trygt, sier hun.

Toppe viser til saken om Victoria Bohne, som var forsker ved Norsk institutt for ernærings og sjømatforskning. 

– Saken viser hvor tungt det er å gå i forkant og problematisere et stoff som er viktig for næringen. Også på narasin var det forskere som stilte spørsmål, men ikke ble hørt. Spørsmålet da er hvor godt forskere blir ivaretatt i systemet.

Les også: De forbannede lakseforskerne

– Nifes (nå del av Havforskningsinstituttet) er underlagt nærings og fiskeridepartementet, som skal selge fisk. Også Mattilsynet skal støtte opp under norsk lakseeksport. Er dette problematisk?

– Hvis den forskningen som gjøres av disse stoffene har vanskeligheter med å komme frem, kan dette være del av grunnen. I så fall kan det være klokt å rendyrke folkehelseforskningen, og skille denne fra Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks og matdepartementet. Jeg vil ikke være naiv, men jeg går ut i fra at faglighet og uavhengighet i forskningen blir ivaretatt, selv om departementet er eier, sier Toppe.

Vanskelig å forstå. Olaug Bollestad (Krf) er leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun sier at hun generelt har tillit til norske myndigheters vurderinger rundt matsikkerhet.

– Jeg mener det er rett å innta en føre-var-holdning her. Vi kan ikke eksperimentere med folks helse, og jeg er spesielt opptatt av barns og ammendes helse i slike sammenhenger. Små kropper tåler mindre enn større, sier Bollestad.

– Det må jo også være i næringens interesse at vi er trygge på at laksen ikke skader oss. Som forbruker vil jeg heller at laksen koster noen kroner mer enn at den er helsefarlig. Jeg synes det er vanskelig å forstå at Norge skal ta større risiko med folks helse enn det EU mener er riktig.

Gambler ikke. Fiskeriminister Per Sandberg gir følgende kommentar:

– For at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon må sjømaten som omsettes være sunn og trygg å spise. Dette ansvaret tar jeg på høyeste alvor. Vi gambler ikke med folks helse.

– Det blir uriktig å fremstille det som at EU vil forby dette stoffet og at Norge ikke ønsker det. Gjennom EØS-avtalen følger Norge EUs regler for mattrygghet som gjelder all mat - og fôrproduksjon. Ethoxyquin er regulert som tilsetningsstoff i EU. I henhold til EU-regelverk må alle tilsetningsstoffer til bruk i mat og fôr etter en viss tid godkjennes på nytt, for nettopp å sikre trygge produkter, sier Sandberg.

– Et samlet EU har besluttet at dette stoffet i sin nåværende form skal fases ut, men like fullt at det kan brukes i en overgangsperiode til ny kunnskap er på bordet, og en ny fremstillingsmetode er på plass. Det pågår omfattende forskningsaktivitet for å tette disse kunnskapshullene, hvor både industrien og forskningsinstitusjoner har viktige roller.

Sandberg skriver på e-post at han støtter seg til Mattilsynet og Havforskningsinstituttet (som nå inkluderer tidligere Nifes), som mener det ikke er grunn til å bekymre seg for å spise oppdrettslaks med ethoxyquin.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. For mer godt lesestoff: Bli abonnent

Annonse

Mer fra Aktuelt